Hva grunner du på?

Hva grunner du på?

Den rettferdige grunner på Herrens lov og tenker på den ustanselig. Salme 1. Han er ikke opptatt med forholdene og diskuterer med sin skaper i det uendelige. Nei, han grunner på Herrens lov og hva disse lover kan utføre i hans liv. Røttene hans går dypt inn i Guds kilder og han trekker livets vann opp og bærer gode frukter. Selv om heten kommer, så frykter den rettferdige ikke. Han vet at alt tjener til hans frelse og til det aller beste. Nå kan den så store frelse som Jesus kom med skje også i han. Alt hva han gjør har han lykke til. Det går fra seier til seier.

Vi fristes av våre egne lyster. Derfor er det såre viktig å gi akt på seg selv. Hva beskjeftiger meg i mine tanker? Er det Guds ord eller er det forholdene som stadig vekk kommer opp? Ofte er det mange urolige tanker i et menneske. Men tenk å identifisere dette som en fristelse! Hvorfor blir en så urolig og ønsker å snakke stadig vekk om de forskjellige forhold? Det er en fristelse. Nå gjelder det å ta imot Guds ord med saktmodighet og la det skille mellom sjel og ånd. Nå skal hjertets tanker og råd plasseres. Selv om jeg mente det godt, så er det mye som Den Hellige Ånd ønsker å lære meg. Den møter opp med sannheten om meg selv. Tenk å elske sannheten om seg selv. Da er det en veldig anledning å få del i en større frelse. På denne måten får vi fremgang og vekst i Gud. Kristi dyder vokser fram og vi bærer uavlatelig frukt. De gudløse er ikke slik. Vinden blåser dem bort. Forholdene som de møter blir ikke til frelse, men til anstøt. Derfor blir de heller ikke værende i den levende Guds menighet. Herren kjenner den rettferdiges sti og den fører direkte inn i Guds evige rike hvor Jesus selv venter på disse og hilser dem velkommen med: «Kom hit, dere min Faders velsignede! arv det rike som er beredt dere fra verdens grunnvoll ble lagt!» Matt. 25, 34.