Salomos veiledning for den unge

Salomos veiledning for den unge

«Min sønn! Glem ikke min lære, og la ditt hjerte ta vare på mine bud! For tallrike dager og mange leveår skal de gi deg, og fred og lykke.» Ord. 3, 1-2.

Disse ordene ble skrevet av Salomo, og det kan tenkes at han hadde hørt dem mange ganger fra sin far David. David hadde levd et helhjertet liv for Gud og derfor bar ordene hans vekt. Han hadde satset alt på Gud helt fra sin tidlige ungdom, i en slik grad at selv Gud kunne gi ham allerede da dette vitnesbyrd: David er en mann etter mitt hjerte. 1. Sam. 13, 14.

Salomo fortsetter sin veiledning i Ord. 3, 3-5: «La ikke kjærlighet og trofasthet vike fra deg, bind dem om din hals og skriv dem på ditt hjertes tavle! Så skal du finne velvilje og få god forstand i Guds og menneskers øyne. Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!»

Det er min egen forstand som utestenger meg fra Guds velsignelse og kraft. «For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte.» 2. Krøn. 16, 9. Kong Asa stolte mer på sin forstand enn på Gud og ønsket med egen fornuft å skape fred for seg og sine. Resultatet ble stikk motsatt, og det står videre: «Du har båret deg uforstandig at i dette, for fra nå av skal du alltid ha krig.»

Hvorfor har jeg alltid krig og ufred i mine tanker? Hvorfor får livets forhold og andre menneskers ord og handling meg ut av hvilen? Hvor kommer alle bekymringer fra? Svaret er enkelt, og sannheten kløver skarpt. Hjertet mitt har ikke vært helt med Gud. Et helt hjerte kan ikke deles eller styres av noen andre enn Gud. Ikke engang av mine følelser eller fornuft. Og når Gud styrer, da blir det et helt annet perspektiv på sakene. Jeg blir som ørnen som løfter vinger, og fra høyden ser jeg hva som egentlig har betydning og verdi i Guds rike.

Denne veiledningen kan ikke gripes med min forstand. Jeg må gripe den i tro og skrive den på mitt hjertes tavle. «Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» Hebr. 11, 6.

Hele verden beundrer forstand, og fra barndommen av opplæres og oppmuntres man til å bruke den for å skaffe seg jordisk gods, ære og makt. Også de fleste kristne lever slik at det er fornuften som sitter i førersetet i stedet for Gud. Det er bare ved tro jeg kan utskilles fra denne form for fornuftkristendom og nærme meg den levende Gud. Der ute møter vi vår Herre, fred og lykke. Med Gud ved min side kan jeg prioritere og velge riktig ved livets mange veikryss. Han har lovet å sørge for oss. «Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!» Matt. 6, 33.

Salomo fortsetter i Ord. 3, 6-7: «Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette. Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vik fra det onde!» Denne formaningen trenger vi alle. Salomo ble senere sterk, rik og vis i sine egne øyne og falt fra Gud. Han hadde glemt sin egen veiledning. Den er aktuell, ikke bare for ungdom, men for oss alle gjennom hele livet. Når Herren bor i vårt hjerte, blir vi kjent med ham. Tenk at dette resulterer i at alle mine stier skal bli rette! Ikke slik at livets mange forskjellige prøvelser blir borte, men ved gudsfrykt blir mine tankers stier rettet og jeg blir bevart i Gud, fred og lykke i alle livets stormer. La oss ha det slik som David, helt fra vår tidligste ungdom: «… Herre, jeg har deg hjertelig kjær, du min styrke! Herren er min klippe og min festning, min frelser. Min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.» Salme 18, 2-3.