Vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.

Vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.

Jesu ord i Joh. 16, 33 er vel et av de mest forløsende budskap menneskeheten kunne få. Tiden var kommet, slik Esaias profeterer i kap. 61, 1-3, der han utroper frihet for de fangne og løslatelse for de bundne, til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende i Sion.

Hele skapningen lengter etter Guds barns herlighets frihet, skriver Paulus i Rom. 8, 19-21. Vi kan spørre hvilken frihet skapningen lengter etter. Den lengter etter frihet fra det som vi er slaver av, frihet fra den smerte som synden har bragt inn i menneskeheten, inn i samfunnet, inn i familier og ekteskap, frihet fra vår syndige natur. Den lengter etter frihet fra den ånd som er virksom i vantroens barn.

Det er i dag et veldig rop etter frihet i verden, men det er en falsk frihet. Man vil ha frihet til å mene det man vil, og gjøre det man vil, og leve slik man har lyst til. Menneskeviljen klarer ikke å skape fullkommen enhet, fred og frihet for menneskene. Vi kan se hvordan verden strever etter å få det til, og det brukes enorme ressurser uten at det fører fram. Det er håpløshet og kaos som råder, og denne verdens gud har forblindet menneskene.

Det som kan sette oss virkelig fri er Guds vilje, og denne vilje virker gjennom ordet om korset. Bare ved å følge det profetiske ord kan vi være med og forløse skapningen. Peter skriver i 2. brev 1, 21: «For aldri er noe profetord fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.» Her ser vi at menneskeviljen ikke kan utrette noe i Guds rike.

Gud sier til profeten Jeremias: «Er ikke mitt ord som en ild, sier Herren, lik en hammer som knuser berg?» K. 23, 29. Det var det Guds ord Jesus levde hver eneste dag, som knuste og tilintetgjorde, slik at det guddommelige kunne komme til syne. Lydighet mot Guds ord førte ham til den dag hvor han kunne si: «Vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.» Joh. 16, 33. Og det var nettopp derfor han ikledde seg kjød og blod som barna, og fornedret seg selv og bar sitt kors hver dag, slik at han kunne sende sannhetens Ånd til sine brødre.

Nå er tiden kommet for at det samme ordet skal knuse berg av kjød i mitt liv, alt det harde og det som handler om jeg, meg og mitt. Jeg må ydmyke meg under hans vilje for at det skal skje. Det bringer meg inn i Kristi lidelser. Og her finner forløsningen sted. Når jeg lider med ham, skal jeg også leve med ham.

Denne frihet lengter de etter, alle de som vil følge Jesus. Det er dette disippelskapet handler om; selv å komme til frihet, å være med å sette andre i frihet og å være med å føre de utvalgte til Kristus og hans legeme, de som har et himmelsk kall!