Så ikke tjenesten skal bli lastet

Så ikke tjenesten skal bli lastet

«Og vi gir ikke i noe stykke noe anstøt, for at ikke tjenesten skal bli lastet, men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst.» 2. Kor. 6, 3-4.

I sin tjeneste for Gud, som hedningenes apostel med oppfølging av menighetene og forkynnelsen av Guds ord, møtte Paulus mange trengsler og situasjoner. Han var i nød, kjente på angst, bedrøvelse, fikk mange slag, var i fengsler, i opprør, måtte arbeide hardt natt og dag, var fattig, men opplevde også overflod. Han opplevde mye vanære av mennesker som foraktet ham og motarbeidet ham, men fikk også ære som hedningenes apostel. Han var i godt rykte og dårlig rykte. Selv blant korinterne opplevde han forakt.

I alle disse ulike forhold var Paulus våken for at ikke tjenesten skulle bli lastet. Det er ikke alle disse ulike forhold og trengsler som laster ens tjeneste, men når man ikke renser seg fra det som kommer fra kjødet, lastes min tjeneste.

Om man for eksempel blir urolig fordi man får et dårlig rykte på seg, så vil tankene ikke lenger dreie seg om Guds vilje i tjenesten, men over på hva de andre sier om en eller om hvordan man kan renvaske seg. Da lastes tjenesten og man mister nåden over sin tjeneste. Paulus, som hadde arbeidet mer enn de alle, tok ikke noe ære av det, men han kunne si at det ikke var han, men den Guds nåde som var med ham. 1. Kor. 15, 10. Det er mange som arbeider mye for menigheten og andre, men hvis ikke Gud får æren viker nåden, og tjenesten blir lastet om man ikke forstår å rense seg.

«Som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes.» 2. Kor. 6, 9. Hvis man nyter litt i sine tanker at man er blitt noe velkjent, er man kommet ut av den første kjærlighet til Kristus og nåden viker fra en.

Tar man ikke dette alvorlig og renser seg og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus så man i alt viser seg som Guds tjener, så lastes ens tjeneste. Det er synden som belaster, det som kommer fra kjødet og får leve!

Hvor alvorlig er ikke dette! En liten surdeig syrer hele deigen. Om ikke det merkes av de andre, så er Guds øyne som ildsluer og han trekker tilbake sin salvelse når det ikke er rent i ens hjerte.

I vår tjeneste må vi være nidkjære for Gud! Alt som ikke tåler Guds lys må på korset, så her må vi stå trofast i renselsen. Paulus var blant de som holdt prøve. K. 13, 5-6. Alt som ga anstøt, hver besmittet tanke ble renset ut. Derfor kunne Paulus si: «Etterfølg meg, likesom jeg etterfølger Kristus!» 1. Kor. 11, 1. Det må vi også kunne si etter endt tjeneste!