Bli i meg!

Bli i meg!

I lignelsen om det sanne vintre gir Jesus en formaning og et løfte til sine disipler: «Bli i meg så blir jeg i dere!» Og han fortsetter med en viktig kommentar: «Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke dere uten at dere blir i meg.» Joh. 15, 4.

Hele lignelsen inneholder også en alvorlig advarsel: «Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en gren og visner, og de sankes sammen og kastes på ilden, og de brenner.» V. 6. Jesus sier tydelig at det er meningen at vi skal bære mye frukt, og han understreker betingelsen én gang til: «Uten meg kan dere intet gjøre.» Hvordan kan dette skje?

Forklaringen står i vers 7: «Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere ...» Litt senere gjentar han det samme: «Dersom dere holder mine bud, da blir dere i min kjærlighet ...» V. 10. Hemmeligheten for å bli i ham er altså at vi blir i hans ord når vi møter livets prøver og tilskikkelser. Vi forstår at denne lignelsen er preget av et dypt alvor, men den gir oss også håp om et herlig liv, et liv fylt av gode frukter, som er Jesu dyder.

I et avsnitt hvor han minner om forskjellen mellom jødene og hedningene, bruker Paulus det samme bilde med stammen og grenene. Som hedninger var vi avskåret fra å få del i «oljetreets rot og fedme», men ved frelsen i Jesus Kristus er det nå blitt mulig for oss å suge til oss kraft og saft fra gudsfryktens tre. Vi som av naturen er grener på det ville tre, kan nå bli avhugget og innpodet i det gode oljetre. Også her blir vi formant til å ta det alvorlig: «Vær ikke overmodig, men frykt!» skriver Paulus. Det er om å gjøre å legge merke til at dette skjer ved tro: «... men du står ved din tro». Rom. 11, 16-24.

Disse bildene om vin- og oljetreet minner om det veldige vitnesbyrd Paulus har gitt i Gal. 2, 20. Han anså seg selv som korsfestet med Kristus, dvs. «avhugget» fra selvlivets gamle og ville tre. Korset virket kraftig i hans liv. Og det liv han nå levde i kjødet, levde han i troen på Guds Sønn. Forbindelsen med selvlivet og egenviljen var avbrutt, og han levde nå i tro på at han hadde adgang til «oljetreets rot og fedme». Jesus levde i ham. Han var en sann disippel. Han bar rike frukter fremvirket av den Hellige Ånd. Han var død, og hans liv var skjult med Kristus i Gud. Kol. 3, 3.

La oss helt bevisst bygge vårt liv på denne grunnvollen. Da holder vi oss til Guds godhet og vi blir i ham og i hans ord. Rom. 11, 22. Vår «ville natur» blir holdt på korset og Jesu liv kan åpenbares i oss – ved en levende tro!