Er jeg meg min utvelgelse fra Gud bevisst?
I Ef. 1, 3-6 står det at Gud har utvalgt meg fra før verdens grunnvoll ble lagt og bestemt at jeg skal bli hans barn. Jeg skal altså få hans liv, få del i guddommelig natur. 2. Pet. 1, 3-4.
Har jeg bevisst grepet troen på min utvelgelse og med hele hjertet tatt imot dette tilbudet i gjensidig kjærlighet til ham, så gir det meg en stor fasthet i den daglige kampen mot mine lyster. Det gir meg en sterk trøst at det skal lykkes, og at Gud vil fullføre sitt påbegynte verk i meg inntil Jesu Kristi dag. Hebr. 6, 11-20 og Fil. 1, 6. Det blir så håpefullt, og alt får en mening i hverdagen min. Alt som møter meg tjener bare til det beste for meg. Rom. 8, 28.
Jeg kan som menneske umulig forbedre meg selv til et slikt guddommelig liv, men jeg må forvandles ved å være lydig mot evangeliet. Dermed blir jeg stykke for stykke forvandlet fra mitt gamle, onde vesen til hans nye, herlige liv, som jeg ser med mine indre øyne.
Måtte jeg hver dag gjøre mitt kall og min utvelgelse fast ved å være våken og med iver utføre de gjerninger i hverdagen som han har lagt til rette for meg. 2. Pet. 1, 10 og Ef. 2, 10.
Alt i denne verden dreier seg om de utvalgte, både i det jordiske og det åndelige. Gud selv har utvalgt dem, og hvem kan da være imot dem? Rom. 8, 31.
Verden med sine lyster og urettferdighet skal forgå, men hans utvalgte, de som gjør Guds vilje, skal bli til evig tid. 1. Joh. 2, 17 og 2. Pet. 3, 13-14.