Hvor bor Gud?

Hvor bor Gud?

«For så sier den Høye, den Opphøyede, han som troner evinnelig, og hvis navn er hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyet i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerte levende.» Jes. 57, 15.

Hvilken trøst er ikke dette for en helhjertet disippel, som på alle mulige måter står midt i livets trengsler. Man kjenner jo sine begrensninger, sin fattigdom, Guds tukt over livet. Er man da ydmyk og lar seg bøye og danne, tar intet mindre enn Gud bolig i én. Da kan Gud begynne sitt verk i mitt indre. Han kan gjøre en forvandling, et under. Jeg går på veien hvor jeg blir delaktig i Kristi dyder, det største et menneske kan oppnå på jorden.

Gud, han er eneveldig. Han deler ikke sin bolig med andre som har en annen dagsorden. Vår Gud er en fortærende ild. Hebr. 12, 29. All synd og ugudelighet vil bli fortært der hvor Gud bor. Derfor gjelder det for oss som har valgt å tjene Gud, at vi til alle tider bevarer hjertet rent. Dette krever en daglig kamp, hvor jeg hver dag tar mitt kors opp og fornekter meg selv. Går jeg inn i denne strid av hele hjertet, da kan jeg, tross livets mange forskjellige prøver og trengsler, synge med på sangen i FMB nr. 639: «Aldri jeg ensom er, aldri jeg ensom er, han har lovet selv å være meg nær, så aldri jeg ensom er.»