Guds ords mektige kraft

Guds ords mektige kraft

Det er en veldig nåde og miskunnhet fra Gud at vi har kommet under Guds ords hørelse, og ved troen har fått en åpen dør til frelse og utvikling.

«Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.» Jak. 1, 18. For et kall og fullkommen gave det er oss gitt fra lysenes Far hvor det ikke er forandring eller skiftende skygge. Nå er det opp til oss å gjøre vårt kall og utvelgelse fast, ved å næres og vokse ved de samme sannhets ord. Alt som møter oss er en fullkommen gave fra lysenes Far, for at vi skal utdannes og tjene i vårt himmelske kall.

«Jesus sa da til de jøder som var kommer til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» Joh. 8, 31-32.

Jesus sier også: «Dersom dere elsker meg, da holder dere fast på mine bud.» K. 14, 15. Ordet «dersom» gir et klart og bestemt uttrykk om at det bare er de som blir i hans ord og holder fast på hans bud, og har kjærlighet til ham i sitt hjerte som kan være hans disipler.

«Mange mennesker roper høyt, hver om sin kjærlighet, men hvem finner vel en trofast mann?» Ordspr. 20, 6. En som er trofast i kjærlighet og sannhet, er en som forblir i enfoldig troskap mot Jesus Kristus og er lydig mot de lover som skrives inn i vårt hjerte og sinn.

Hvordan jeg tar det i mine forhold og fristelser blir en prøve på om jeg virkelig elsker Jesus, om jeg har en indre lengsel etter å høre brudgommens røst og lære ham å kjenne.

Det er mange tanker som kommer opp i de forhold vi møter, hvor vi kan finne våre menneskelige reaksjoner. Hvor viktig det da er å prøve seg selv og være ærlig: Hvor kommer disse tankene fra, hva vil jeg med dem? Er det omsorg og broderkjærlighet som driver dem fram, eller er det noe jeg selv vil? For midt i det at jeg har lyst til det gode er det lett at det henger noe ved av min egen storhet og ære, egen styrke og manns vilje som Gud hater.

Det står om disiplene som var med Jesus, at det kom opp en tanke i dem om hvem som var den største av dem. Disse storhetstanker har ødelagt for veldig mange mennesker, og får de leve, er det syndens og dødens veier. Det er den helt motsatte vei som Jesus gikk, og som han innbyr oss til å følge etter. Paulus formaner oss: «La dette sinn være i dere som òg var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers lignelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden ja døden på korset.» Fil. 2, 5-8.

Må det være en stor fattigdom i vår ånd så vi ved Gudsfrykt lar sannhets ord, ved sannhetens Ånd, få tale og undervise oss, og dømme hjertets tanker og råd.

«Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler frelste han dem. Han sendte sitt ord og helbredet dem, og reddet dem fra graven. De skal prise Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn.» Salme 107, 19-21.

Hvor stor frigjørelse og forvandling det blir når ordet ved lydighet smelter sammen med troen i hjertet. «Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.» Joh. 13, 35.