Jeg har synd!

Jeg har synd!

«Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.» 1. Joh. 1, 8. Denne erkjennelsen er det helt nødvendig å ha, dypt forankret i min bevissthet, mens jeg tjener og gjør det gode. Da blir jeg ikke så overrasket og sjokkert over at det jeg sier og gjør ikke alltid virker så godt, slik jeg ønsket.

Det står om Jesus at «da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.» Fil. 2, 7-8. Dette er den veien som bare de ydmyke finner fram til i livets mange situasjoner.

Jesus var lydig mot Guds lys som viste Guds vilje når han ble funnet som et menneske. Når Guds lys kommer til meg, følger det også en dom. Når jeg gir dommene medhold, frigjøres jeg fra den synd som fremdeles er der. I mange rettssaker anker motparten dommen på stedet. Det fører ofte til store ekstra kostnader, arbeid og forsinkelser. Slik er det også med Guds dom – det gjelder straks å gi den medhold! Dette er den raskeste veien til forvandling og utfrielse fra synden.

I HV nr. 377, vers 3 synger vi: «I lyset der blottes all dårskap som vi, enhver av oss både kan gjøre og si, men når vi erkjente det, da fikk vi se at visdom ved tro kom i dårskapens sted.» Alle sannhetskjærlige disipler vil erfare at dårskapen litt etter litt blir erstattet med visdommen. Jesus sier at «dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» Joh. 8, 32.

Tenk at Gud er så god mot oss at han gir oss sitt lys slik at vi får øye på synden, kan hate den, dømme den, døde den og til slutt blir ferdige med den! I 1. Joh. 1, 7 står det så klart at «dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» Paulus kom til denne dype erkjennelsen i Rom. 7, 21: «Jeg finner altså den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden.» Fordi jeg har synd i mitt kjød, ligger det onde altså rett for hånden, selv om jeg vil gjøre det gode. Paulus konkluderer i vers 25: «Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.»

La oss være oppriktige i våre liv slik at vi hater den synden som bor i oss, og som så lett kan komme fram når vi står i tjenesten. Dette er et bevisst, interessant og herlig liv å leve, og jeg får det slik det står videre i sangen: «I lyset der trives oppriktige vel, og alltid de hater alt ondt hos seg selv. De renses og lutres i lysflommens hav, og priser sin skaper som lyset dem gav.» V. 4.