Vet jeg det?
Som oftest kommer det et «hvorfor» når et menneske kommer i livets store prøver og trengsler. Et «hvorfor» vitner om uvitenhet og dette «hvorfor» er tungt å bære.
Paulus skriver i Rom. 8, 28: «Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.» Tenk at vi i sannhet kan vite dette!
Det er svært mye vi absolutt ikke vet. En av de tingene jeg ikke vet er hva jeg trenger av forhold og prøver for min utdannelse. Det er ytterst få, om det i det hele tatt er noen, som vil be om å bli alvorlig syk, eller at andre store trengsler skal komme over dem. Men Gud vet nøyaktig i minste detalj hva vi trenger, og hva som må til for at vi skal bli frelst. Det er synden som gjør det så vanskelig, slik som bekymring, selvmedlidenhet, ære, anseelse, krav osv. Det er ikke forholdene som er problemet, eller som skaper problemer.
Da Peter så det hårde vær, ble han redd og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg! Matt. 14, 29-31. Jesus roste ikke Peter for at han tok mot til seg og gikk ut av båten for å møte Jesus. Jesus nærmest refser Peter og sier: «Du lite troende! hvorfor tvilte du?» Ved den minste tvil kommer man i svingninger og mørket kommer sigende innover ens liv og en begynner å synke.
Det står i Salme 84, 7: «Når de vandrer gjennom tåredalen, gjør de den til en kildevang, og høstregnet dekker den med velsignelse. Endog de største trengsler blir dem til velsignelse.» Det er i nødens tid forholdet til Gud styrkes, og vi får oppleve Guds kraft til frelse. Grunnen til at trengslene blir meg til velsignelse er at jeg er bofast på Herrens alter. Jeg er fullt og helt en disippel som er villig til å følge min Mester uansett hvor han fører meg. Tenk å være midt i store trengsler og da kunne velsigne sine omgivelser. Paulus satt fengslet i det innerste fangehull og skrev oppløftende, trosstyrkende og formanende brev uten den minste smak av de forhold han var i.
Må vi være troende, slik at vi i sannhet får lære Gud å kjenne som en frelser. Vi kommer da igjennom prøven som lutret gull. Det er vår prøvede tro som er så kostbar og verdifull. 1. Pet. 1, 6-7. Vi kan da si at det har vært nåde i fra Gud den hele vei.