Står du din prøve?

Står du din prøve?

Josef sa til sine brødre: «Så er det da ikke dere som har sendt meg hit, men Gud. Han har satt meg til far for Farao, til herre over hele hans hus og til å styre hele landet Egypt.» 1. Mos. 45, 8.

Josef kunne vitne om hva Gud hadde satt ham til. Han ble en stor mann i Egypt, men han visste at det var Gud som hadde gitt ham de forskjellige oppgavene.

Hva var Guds vei med Josef før han ble satt til alt dette store? Hvem ville gått gjennom slike harde prøvelser med avindsyke brødre, kastet i brønn, solgt til Egypt, slave i Potifars hus, urettmessig satt i fengsel? Tenk at i alt dette holdt Josef seg nær til Gud, som fulgte nøye med ham og så hans kjærlighet og gudsfrykt!

I denne gudsfrykten lærte Josef å holde ut i prøvelsen. Etter denne prøvetiden kunne Gud sette Josef til den gjerningen Gud hadde tiltenkt ham og han ble til stor velsignelse for mange!

Da Josef ble opphøyet slik, så var dette igjen en prøvelse, om han også i opphøyelsen ville holde seg til Gud. Historien forteller oss at Josef holdt seg trofast til Gud og kunne bevare kjærligheten og gudsfrykten, så han var i stand til å tilgi brødrene sine og hjelpe dem til rette. For en ydmyk og trofast mann Josef var, i både vanære og trengsler, og i opphøyelse og makt. Han ble en velsignelse for hele folkeslag.

Også i dag trengs det tjenere som kan brukes i menigheten, slike som tjener Gud med et helt rent hjerte! Og disse må også prøves: «Likeså må menighetstjenerne være verdige, ikke tvetungede, ikke henfalne til mye vin, ikke ha lyst til skammelig vinning. … Også disse skal først prøves, deretter skal en la dem tjene i menigheten, om de er ulastelige.» 1. Tim. 3, 8-10. Gud setter oss på prøve, om vi tjener ham og elsker ham når hans hånd er over oss, eller om vi vil tekkes mennesker. Det kan være tider med tukt, tider i trengsler, men Gud følger nøye med. «Salig er den mann, som holder ut i fristelse.» Jak. 1, 12. Slike som står sin prøve, kan Gud bruke i sitt arbeide og de blir til velsignelse for mange.

Kjenner du Guds hånd over deg, så hold deg nær til Gud og Gud vil holde seg nær til deg. Ydmyk deg under Guds veldige hånd og du vil oppleve hvordan Gud opphøyer. Samme hva følelsene sier – lev i tro og la ilden virke i ditt indre, slik at det som vil søke sitt eget går til grunne. En slik nedbrytningstid må til, hvis du vil at Gud skal kunne bruke deg i sitt arbeide, etter sitt eget råd.

Og så – midt oppi alt arbeidet – holder en tjener seg nær til Gud. Hans kjærlighet og gudsfrykt av hjerte virker slik at han er fattig i ånden, og Gud kan tale til ham. Han lengter etter frelse. Han gir Gud æren og Gud svarer med nåde til vekst både i det personlige liv og i tjenesten.

Paulus formaner så inderlig til å være brennende i ånden og til å tjene Herren alene. Rom. 12, 11. Må Gud gi oss nåde til dette så vi aldri blir rike og mette og får et dimt øye, men fortsetter og se klart, ydmyker oss og strekker oss ut etter frelse og helliggjørelse.