Ordet ble kjød

Ordet ble kjød

«Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss.» Joh. 1, 14. Dette sa Johannes om Jesus. Jesus levde etter Faderens vilje. Derved ble ordet i kjød åpenbart, ordet var en del av ham. Og nå skal ordet bli en del av oss. Men hvordan kan ordet bli en del av oss? Er det ikke når ordet kommer i mine tanker, i mine forhold, og jeg griper det og tar imot det?

Jeg står for eksempel i et spesielt forhold med andre mennesker, kanskje min ektefelle, mine barn, en bror eller søster. Kanskje er det bare i tankene mine, tanker om hvordan det hadde vært bedre, eller hvorfor den andre ikke gjør det slik eller slik. Så kommer f.eks. ordet til meg: – Bli ikke bitter! – Tar jeg da imot ordet, blir tanken ført i en annen retning. Jeg får se min egen egoisme som preger mine tanker og kan rense meg fra det. Nå gjelder det å holde fast ved ordet, slik at ordet frigjør meg fra mine tanker og det skjer en forandring med meg. Da blir Guds ord mitt ord, altså en del av meg.

Eller jeg kommer i forhold hvor jeg blir fristet til å bekymre meg for noe, og så kommer ordet: – Vær ikke bekymret! – Griper jeg det ordet i tro og holder fast ved det, kan også det ordet bli mitt.

Peter sa til Jesus i Joh. 6, 68: «Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» Og i Hebr. 4, 12 står det at Guds ord trenger igjennom, til det kløver sjel og ånd, og dømmer hjertets tanker og råd. På denne måten kan Guds ord stykke for stykke bli en del av våre liv, så det blir slik Jesus sier i Joh. 7, 38: «Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.» Slik blir våre liv til velsignelse for andre.