Ikke den som er rask på foten, men den som holder ut til enden

Ikke den som er rask på foten, men den som holder ut til enden

Det er lett å forstå at det i et løp er en startstrek og en mållinje. Det viktigste er å holde ut i løpet inntil enden. Det vil utvilsomt fordre tålmodighet og utholdenhet. «Vet dere ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare én får prisen? Løp da således, for at dere kan vinne den!» 1. Kor. 9, 24. Altså, det å løpe slik at vi kan vinne prisen, det krever utholdenhet. Det er viktig å forstå at det er Herren selv som har tatt oss ut til å løpe i det løpet som vi står i. Det er Guds sak å plassere oss i forholdene hvor vi skal løpe. Vi kan ikke velge løpebanen selv.

Men vi trenger å komme til en levende tro på at det er Gud som har satt oss i de forholdene og det løpet vi står i. Som med alt annet som hender meg på livets vei, er det helt forkastelig å klage over den kroppen jeg har fått til mitt løp, eller forskjellige personer som jeg er satt sammen med. Det kunne være ektefelle eller barna vi har, eller kanskje den sjefen jeg har eller mine kolleger. Det blir Guds sak hvem jeg møter i løpet mitt. Vi må be til Gud at Han må gi oss den Hellige Ånd og kraft slik at vi kan seire over alle fiendene som kommer opp i meg og som jeg finner i mitt personlige løp. For sannheten er at mine fiender bor i mitt egen kjød.

«Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst; deretter, når lysten har unnfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.» Jak. 1, 13-15.

Med andre ord, det har ikke noe med våre ytre forhold eller andre personer å gjøre. Vi trenger et øre som hører på Den Hellige Ånd, sannhetens Ånd, som vil lede oss og vise oss veien til hele sannheten. Med det menes det først og fremst sannheten om meg selv. «Men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede dere til hele sannheten; for han skal ikke tale av seg selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne dere.» Joh. 16, 13.

Et annet velsignet vers er Gal. 6, 9: «Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette! for vi skal høste i sin tid, såfremt vi ikke går trett.» Den Hellige Ånd vil også vise meg tilkommende ting, fruktene som er Kristi dyder, som vi vil få del i ettersom vi holder ut inntil enden i løpet. Vi trenger også 1. Pet. 4, 1-2 når vi finner fiendene i oss selv i dette løpet: «Da nå Kristus har lidt i kjødet, så væpne og dere dere med den samme tanke, at den som har lidt i kjødet, er ferdig med synden, så dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tid dere ennå skal være i kjødet.»

Med disse versene i hjerte og sinn vet vi hvordan vi skal ta det i fristelsene som vi møter. Jo lenger vi løper i dette løpet, jo mer får vi fiendene under våre føtter. Og så fortsetter vi å løpe inntil enden.