Inderlig

Inderlig

«Hjertelig bedrøvet er jeg over deg, min bror Jonatan! Du var meg inderlig kjær; din kjærlighet var meg dyrebarere enn kvinners kjærlighet.» Dette sa David da Jonatan døde. 2. Sam. 1, 26.

Ordet inderlig har med det innvendige å gjøre, med hjertet. «Med min røst ber jeg inderlig til Herren.» Salme 142, 2. Da er det ikke noen distraksjon når jeg ber slik til Gud.

Det står forskjellige ganger om Jesus at han ynkedes inderlig over dem. F. eks. da han så menneskene som var ille medfarne og ikke hadde spist, fordi de ville høre ham. Mark. 6, 34. Det var noe som rørtes hos ham i hans innerste. Og da skjer det også noe, når det røres noe i vårt innerste, for ut fra hjertet utgår livet. Jesus gikk til aksjon, han helbredet de syke og sørget for at folket fikk mat, og de var ikke få. Han kunne også ha reist, etter å ha forkynt dem det glade budskap, men det var noe som rørtes i hans innerste når han så at de var sultne, så han også tok hånd om dette praktiske problemet for å løse det.

Man kan sende opp en bønn, men når nøden er stor, da blir det en inderlig bønn. Ap. gj. 12, 5. Vi blir formant til å ikle oss inderlig barmhjertighet, inderlig godhet, inderlig ydmykhet, inderlig saktmodighet og inderlig langmodighet. Dydene vokser innenfra, det er ikke noe vi kan pålegge oss, det må komme ut fra et rent hjerte.

Og så blir de som er født på ny formant av Peter til å elske hverandre inderlig av hjertet. «Rens deres sjeler i lydighet mot sannheten til uskrømtet broderkjærlighet, og elsk hverandre inderlig av hjertet.» 1. Pet. 1, 22. Men det går ikke uten renselse. Vi kjenner på våre tanker og følelser, sympati og antipati, for den ene og derved mot den andre. Det ligger i vår menneskesjel.

«Og ha fremfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre!» 1. Pet. 4, 8. Det er først da vi kan tjene hverandre med våre nådegaver, og skjule en mangfoldighet av synder, og være gjestfrie uten knurr. Paulus skriver til tessalonikerne at det ikke trengtes å skrive mere om broderkjærligheten, dette hadde de forstått, men de fikk likevel formaningen til å gjøre mere framgang i den. 1. Tess. 4, 9-10. Kanskje kjærligheten kunne bli mer inderlig?