Bare en ny skapning!
Det var det Paulus var grepet av, og det er bare det budskapet som virkelig trøster oss som er trett og lei av det som kommer fra oss selv. «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.» 2. Kor. 5, 17. Da Jesus underviste disiplene om å være tro i pengesaker, og at den som er tro i smått også er tro i stort, spottet fariseerne ham. Luk. 16, 10-12. «Da sa han til dem: Dere er de som gjør dere selv rettferdige for menneskene; men Gud kjenner deres hjerter; for det som er høyt i menneskers øyne er en vederstyggelighet for Gud.» V. 14-15. Dette viser at man på menneskelig vis kan si mye godt om gode egenskaper et menneske har. Det er lett å bli imponert og rose ulike gjerninger menneskene gjør, men som ikke er gjort i Kristus. Det kan også være ting som henger ved et menneske som ikke er eller virker godt, som ikke er noe det tales vel om. Paulus som selv, mer enn noen andre hadde det han kunne rose seg av på menneskelig vis, var ikke interessert i noe av dette.
Det er troens ord, om at det skal komme noe nytt og himmelsk fram fra våre liv, som trøster disippelhjertene. Og her kan vi være helt på linje med Paulus, som skriver: «Men det være langt fra meg å rose meg uten av vår Herre Jesu Kristi kors.» Og videre skriver han at verken omskjærelse eller forhud er noe, men bare en ny skapning. Gal. 6, 14-15. I 2. Kor. 5, 14-16 skriver han: «… idet dette er avgjort: Én er død for alle, og derved har de alle dødd. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble reist opp for dem. Så kjenner vi fra nå av ikke noen etter kjødet.» Det må en kraftig renselse til i våre liv for å komme fram til dette. Men det er fullt mulig ved å arbeide alvorlig på sin frelse. Tenk så herlig at det gamle er forbi! Vi kjenner fra nå av ikke lenger noen etter kjødet. Denne trosstilling kan vi innta!
Må vi leve vårt liv i Kristus og være tro i den husholdningen vi er blitt betrodd, slik at vårt liv og vår tale kan være til oppbyggelse og trøst for disiplene. Da kan vi være med og bygge opp og utfylle det som mangler her og der, og på denne måten være med på å bygge Kristi legeme. Dette er den største gjerning vi kan utføre på jorden. Her er arbeid og plass nok for alle som har Jesu Kristi sinnelag, han som tjente og ga sitt liv som en løsepenge for mange. Gud gi oss nåde til å følge ham etter!