Stykkevis

Stykkevis

Vi blir formant i 1. Kor. 13, 4-7 til å eie den guddommelige kjærlighet: «Kjærligheten er langmodig … Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.»

Etter dette skriver Paulus i vers 9: «For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis.»

Vi som har blitt Jesu Kristi disipler, har fått de største og dyreste løftene, å få del i guddommelig natur. 2. Pet. 1, 3-4. Dette betyr at vi er kalt til å komme bort fra vårt menneskelige, trange hjerte, som bare søker sitt eget, til den guddommelige frihet – inn til fritt rom – slik at vi får kraft til å elske og makt til å oppbygge i de forhold vi er.

Når jeg begynner å praktisere disse Guds ord i de forskjellige situasjoner i mitt liv, er det lett å finne at det ikke lykkes slik som jeg ønsker. Synden som bor i meg virker slik at selv om jeg synes f.eks. å utholde saker og ting, så er spørsmålet – utholder jeg alt – eller tåler jeg alt?

Om Gud står det at hans tanker er så mye høyere enn våre tanker, som himmelen er over jorden Jes. 55, 9. Disse tankene gjør at «... han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige». Matt. 5, 45. Og i Jak. 1, 17 leser vi at «all god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge.»

Vårt kall er å komme til en slik Guds frihet, inn i guddommelig natur! For at denne forvandling kan skje, må jeg erkjenne min synd, og erkjenne i alle situasjoner at jeg bare ser et stykke av helheten. Paulus var bevisst på dette, da han skrev i Fil. 3, 12-14: «… Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet …»

La oss alltid bære denne ydmyke erkjennelse at vi forstår stykkevis, at vi trenger å se mere og enda klarere! Når vi har det slik, da kan vi ikke slå oss til ro. Det skaper nød i oss – nød som gjør at vi får se mer av Guds godhet og vi får se det herlige land som ligger foran oss. Vi er kalt, sammen med alle de hellige, til å få flest mulig av disse herligheter til eie! Da blir dette vitnesbyrd i 2. Kor. 6, 12 sant i oss: «Dere har ikke trangt rom hos oss.»