Jeg

Jeg

Paulus var bevisst på hvem han var etter kjødet, og spilte i så måte med åpne kort. «Jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt.» Rom. 7, 18. «Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.» 1. Tim. 1, 15. Da Jesus åpenbarte seg for han, og Paulus fikk svar på «Hvem er du Herre?», var han ikke ulydig mot det himmelske lys og kallet han der fikk. Når han så gir sitt personlige vitnesbyrd i Gal. 2, 20, så ser vi hvor bevisst han var og levde: «Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg, og det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.»

Jeg etter kjødet er langt vekk fra Jesu Kristi tjenersinn, og uten å være avgjort slik som Paulus beskriver i «jeg lever ikke lenger selv», er det smaken av mitt menneskelige jeg de rundt meg sitter igjen med, både hjemme, i arbeidsliv og menighet. Paulus hadde selv opplevd at korsets ord både var Guds kraft og visdom, og ved det kom han i direkte forbindelse med Gud, han som ved sitt ord skapte både himmel og jord, og satte lover for alt det vi ser, for at det skal fungere.

Det livet han nå levde i tro på den kraften ga ham stor frimodighet i hans gjerning. «Jeg vet at når jeg kommer til dere, skal jeg komme med en fylde av Kristi velsignelse.» Rom. 15, 29. Det var i tro på korsets kraft at Paulus stoppet alt oppkomme fra det gamle menneske, og det åpnet opp for Guds kraft og Guds visdom som kom fram ved hans tjeneste. Det var ved denne kraft og visdom at Paulus etter kjødet var korsfestet, og i stedet kom det liv han hadde fått sett ved det himmelske lys fram i hans dødelige kjød, altså her og nå!

Vi synger i koret til sang nr. 418 i HV: «Hør, hvor kallet lyder: ‘Kristus har seiret. Du nå seire kan som han!’ Tror du dette broder, ser du Åndens goder?» Dette kall, og mulighetene det gir oss ved kraften som står til rådighet, må gripes ved tro. Paulus’ måte å ta det på som møtte ham av utfordringer, er tydelig beskrevet i 2. Kor. 4, 8-11. Han bar alltid Jesu død med seg i legemet. Dette gjorde han for at Jesu liv skulle åpenbares i hans dødelige kjød. For et utbytte, en kolossal lønn for å være korsfestet. Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn strålte fram! Når det er sant at «Kristus lever i meg», da vil det komme fram dyder som kjærlighet, godhet og tålmodighet i vår tjeneste, og kraft til å herske over synden, herske over mismot og hva det måtte være vi lider under. Derved vil det innvortes menneske, det nye jeg, styrkes med kraft ved Guds Ånd! Paulus får dette så tydelig og klart fram i brevet til efeserne, kap. 3, 14-21. Dette bevisste valg må vi ved tro på han «som elsket meg, og ga seg selv for meg» ta hver dag. Alle som gjør det er i sannhet gjenfødt «til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde». 1. Pet. 1, 3.

La oss i troens lydighet til ham som elsket oss så høyt, praktisere dette herlige liv hvor jeg er korsfestet med ham, da vil Jesu liv i sannhet stråle fram fra oss.