Underets tid er nå!

Underets tid er nå!

Vi lever nå i en spesiell nådetid. Gud gjør store under midt iblant oss, og mulighetene for en gjennomgripende frelse ligger rett for hånden. «Jesus har jo selv løst livets gåte. Han vil løse den også for deg!» synger vi i HV 311.

Døperen Johannes satt i fengsel og sendte bud med sine disipler til Jesus og spurte ham: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.» Matt. 11, 2-5. Johannes’ disipler kunne virkelig gå tilbake og fortelle om Jesu undergjerninger. De hadde selv både sett og hørt!

Hvordan er det i dag? Har vi ikke sett og hørt, og fått erfare Jesu undergjerninger? Jo virkelig. Sjeler blir frelst og født på ny. De var lammet av motløshet og nedtrykthet, men ved troens kraftige forkynnelse og Guds dragning på hjertet reises de opp så de begynner å gå, ja, løpe som om kun én vant prisen. 1. Kor. 9, 24.

De ber om hjertets opplyste øyne, og de får hjertets opplyste øyne. De begynner å se Guds herlighet, som de før var helt blinde for. Evangeliet forkynnes med kraft for fattige, særlig ved alt vi får fra Brunstad, ved bibelprosjektene og de enormt rike kildene i BMM. Ørene åpnes for det omskapende budskap korsets ord er, og et nytt liv i helliggjørelse utvikles dag for dag.

Brudekallet blir levende og i forventningens ånd er det styrke å finne. «Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.» Jes. 40, 31. Det oppstår et ubrytelig Åndens samfunn mellom disse som forvandles ved Guds underkraft og som vedblir fattige i ånden. Et arbeidersamfunn der Guds vilje skjer i eget liv og i menigheten. Et samfunn der enheten blir sterk. Dette er som vi synger i HV nr. 270: «Det er et under, ja, mer enn under …»

La oss gripe troen på at Guds underkraft kan få gjort et mektig verk i oss, helt fram til fullendelsen av løpet. Måtte vi benytte tiden og tre inn i dette dyrebare arbeidersamfunn og alltid bevares fattige i ånden.

Snart rykkes vi opp i luften «for å møte Herren! Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ordene!» 1. Tess. 4, 17-18.