Den fullkomne glede

Den fullkomne glede

«Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede kan bli fullkommen.» Joh. 15, 11.

Dette talte Jesus til disiplene i forbindelse med hans formaninger om å holde hans bud og bli i hans kjærlighet. V. 9-10. Av dette kan vi slutte at det er bare det å lyde Guds bud som fører til fullkommen glede. Det er bare det å omgås menneskene, og spesielt våre nærmeste, i kjærlighet, den som setter sitt liv til for sine venner, som fører til fullkommen glede.

De fleste mennesker knytter forståelsen av ordet glede til et liv i medgang, et liv i suksess, et liv uten smerte, et liv i tilfredsstillelse av egne lyster, og oppnåelse av egne drømmer og ønsker.

Men dette er en falsk og flyktig glede. Den fullkomne gleden, som Jesu vil gi oss, er helt uavhengig av ytre omstendigheter og livsforhold. Det er bare én ting som kan stjele gleden fra oss mennesker – og det er å leve etter vår egen syndige natur.

«Akt det for bare glede, mine brødre, når dere kommer i allehånde fristelser, da dere vet at prøvelsen av deres tro virker tålmodighet; men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat dere kan være fullkomne og hele og ikke mangle noe.» Jak. 1, 2-4.

Når jeg mangler tålmodighet, da mangler jeg glede. Hvorfor? Fordi utålmodigheten stjeler gleden. Vår tro skal prøves, og det er i prøvelsen vi blir fristet. Det å holde ut i fristelsen produserer tålmodighet, skriver Jakob. Dersom jeg blir utålmodig i fristelsen, forsvinner gleden. Det er ikke mulig å kombinere utålmodighet og glede. Slik er det med alle syndige tilbøyeligheter i et menneske. I den grad jeg gir etter for dem, forsvinner også gleden. Når de syndige tilbøyeligheter i fristelsen eller trengselen får makt over menneske­sinnet, går gleden ut. Skal gleden komme inn igjen, må synden ut. Det må skje en erkjennelse og en renselse.

Jo mere renset vi blir fra synd og selvliv, desto dypere og mer urokkelig blir vår livsglede. Om Jesus heter det at han «elsket rettferd og hatet urett, derfor har, Gud, din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre.» Hebr. 1, 9. Det var ikke uretten som ble gjort mot ham selv Jesus hatet, men uretten han ble fristet til fra sitt eget kjød. Det indre, skarpe skillet mellom rett og urett i ens egne valg og prioriteringer er det som får gledens olje til å tilflyte en, når en velger rett. Da er det bare min egen urett, synden i mitt eget kjød, som står i veien for at gledens olje skal flyte i mitt liv. Det er altså ikke uretten jeg opplever fra de andre jeg skal avsky, men uretten hos meg selv. Alt selvliv representerer urett.

Jakob formaner også til å be om visdom. Når jeg mangler visdom i forholdet, da mangler jeg også glede. Alle krav og forventninger til mine medmennesker kommer av dårskap, og det ødelegger gleden. I dårskap kan man f.eks. blande seg i andres saker. Dette medfører unødige lidelser og tapper livsgleden. Den som lever i kjærlighet og takknemlighet har det mye bedre med seg selv enn den som lever i hat, mistanke, ufred og krav.

«Elske livet og se gode dager», er et uttrykk Peter bruker. Hvor klokt det er å holde sin tunge fra å tale svik, vike fra ondt og gjøre godt, søke fred og jage etter den! I sannhet en gledeskilde! 1. Pet. 3, 10-11.

«Du vil kunngjøre meg livets vei. Fylde av glede er det for ditt åsyn, livsalighet ved din høyre hånd i evighet», sier David i Salme 16, 11.