Selvhevdelse
«Ordet om korset det driver ut, all vår dårskap som skal ta slutt. Bedre utkasting finnes ei, nei det er en fullkommen vei.» HV nr. 182. Til tross for at vi er forsont ved Jesu soningsdød for oss, så er det en masse dårskap som fortsatt bor i vårt kjød. All synd er dårskap, og selvhevdelse er vel en av de største dårskapene som bor der.
Jakob skriver i 3, 14-16: «Men bærer dere bitter misunnelse og selvhevdelse i hjertet, da må dere ikke skryte og lyve mot sannheten. Den slags visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk og sjelelig, ja, demonisk. For hvor misunnelse og selvhevdelse rår, der er det uorden og alt som er ondt.»
Selv om vi ikke bærer på dette i vårt hjerte, så bærer vi på denne uhyggelige synd i vårt kjød. Er vi ikke våken så vil den gjøre seg gjeldende i vårt daglige liv, i hjemmet, på jobben og i vår tjeneste i menigheten. Det påvirker samfunnet, som vi så gjerne vil være med å bygge, på en nedbrytende måte. Det sterke «jeget» skaper uorden og alt som er ondt.
Så får vi kanskje en formaning fra noen, og skal vi ta den imot, så må vi fornedre oss. Det viser hvor sterkt selvhevdelsen er til stede i vårt kjød.
Her får korsets ord den herlige virkning, at all denne dårskap, all denne selvhevdelse, dette anti kristelige vesen skal drives ut. Det vil gi varme og samfunn.
«Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.» Joh. 13, 12-15.
Her ser vi Jesu sinn og vesen. Han som vår store Herre og Mester går ned og tjener disiplene, og sier: «Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre». Dette må ha gjort et enormt inntrykk på disiplene, og vi har alle ved dette fått et kraftig eksempel på hvordan vi bør arbeide og tjene i menigheten. Det stive, stolte og opphøyde ødelegger samfunnet, mens de som står i fornedrelsen får nåde til å bygge.
Til Aksel J. Smiths begravelse ble sang nr. 353 skrevet, og i 4. vers står det: «De ydmyke forvandles i sitt indre. Alt ondt må ut, og godhet strømmer inn. Fra dette forråd kan de trøste lindre. De har fått del i Jesu tjenersinn.»
Når korsets ord får virke på selvhevdelsen, da drives den dårskapen ut dag for dag. Vi forvandles i vårt indre og blir ydmyke i sannhet. Da kan godheten også strømme ut fra oss, til trøst og oppmuntring for alle som lengter etter frelsen i Jesus Kristus.