Selvransakelsens speil

Selvransakelsens speil

«Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.» 2. Kor. 3, 18.

Ved avslutningen av brevet til korinterne formaner Paulus, i en engelsk oversettelse, dem til å undersøke seg selv: «Ransak dere selv om dere er i troen; prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke holder prøve.» K. 13, 5.

Speilet er et bra verktøy for selvransakelse. Du ser inn i speilet for å se deg selv, hvordan du ser ut, slik at du kan gjøre noe med det som ikke er som du ønsker. Forandringene du gjør mens du står foran speilet, er diktert av en sosial standard du selv har bestemt å leve etter. Men her taler ikke apostelen om ting som er synlige, men om ting som er usynlige: Det skjulte livet med Kristus i Gud. Kol. 1, 3-4.

En Jesu Kristi disippel har det i sinne å ransake seg selv, og han sammenligner seg selv med det bildet han skuer i Guds ord. Kristus har blitt hans standard og hans trang er å vandre i lyset, likesom han er i lyset. Med et utildekket åsyn ser han ikke bare sannheten om seg selv. Han skuer også Jesus. «… for han er ved min høyre hånd.» Salme 16, 8.

Den menneskelige tilbøyeligheten er å holde speilet opp for andre mennesker og dømme dem etter min egen standard for rettferdighet. Det er som et lite barn som ikke bryr seg om sitt eget utseende, og dermed ikke har noe praktisk bruk for speilet. Korinterne var på dette stadiet i sin utvikling. De sammenlignet seg med hverandre, og ble derfor delt; noen fulgte Paulus, noen Peter og andre Apollos. Paulus var veldig skarp mot dem: «Dere ser bare på det utvortes!» 2. Kor. 10, 7. De var ikke i stand til å se hjertets skjulte menneske, verken i seg selv eller i andre.

Vi vil alltid bare se stykkevis når vi skuer inn i selvransakelsens speil. Sannhetens Ånd er vår veileder til all sannhet, og han herliggjør Jesus for vårt indre speil. Kjærligheten til hans rettferdighet, og hat til min egen, vokser og tiltar, og jeg bærer alltid Jesu død med meg i legemet. Og da skjer forvandlingen til hans bilde, fra herlighet til herlighet, skjult i et leirkar. 2. Kor. 4, 7-12.

Ettersom tiden går, ser vi kanskje inn i et speil, og ser ikke lenger ungdommens ynde. Men med et utildekket åsyn kan vi se at det indre mennesket blir forvandlet og fornyet. Uedle tanker har blitt erstattet med edle tanker. Som vi synger i HV nr. 361: «Edle tanker skyter ranker, Guds natur seg bryter frem.» Dette er løftet om guddommelig natur. Dette er det verk Gud har lovet å gjøre i dem som tror og lyder hans ord. Enhver som har dette håpet til ham, Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn, renser seg selv likesom han er ren. 1. Joh. 3, 1-3.