Få er de som finner den

Få er de som finner den

«Gå inn gjennom den trange port! For den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går gjennom den; for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.» Matt. 7, 13-14.

Jesus har banet oss en ny og en levende vei. Det nye var at han brakte en død over kjødet, og denne vei har han nå innviet for oss for at vi kan følge ham etter. Vi må også la det gå en død over kjødet. Først da kan vi levendegjøres etter ånden og få åndelig innhold. 1. Pet. 3, 18. Det er de som døder legemets gjerninger ved Ånden som får leve. Og det er når hvetekornet faller i jorden, dør og mister sin skikkelse, at det bærer megen frukt. De som dør, går inn til hvilen. Man kan ikke oppfylle budet til fulle uten å oppgi sitt alt og dø, f.eks. budet om kjærlighet. Hvis jeg ikke vil oppgi alle mine krav og dø, så blir det et veldig strev i bokstavens gamle vesen for å oppfylle budet. Men når jeg oppgir alt og dør, så kommer jeg til hvile og kan elske uten å kreve, og kan således alltid bevares i kjærligheten. Det er ingen løsning på livets utfordringer å bli bitter, men å forbli i kjærligheten gir håp og løsninger.

Slik er det også på andre områder. Man kan ikke etter Åndens nye vesen oppfylle budet om nøysomhet før en dør fra all havesyke. Men da kommer man også til hvile. Ellers blir det en stadig uro om hvor mye man kan tillate seg uten at de andre dømmer en.

Her gjelder hørsomhet og lydighet mot ham som taler fra himmelen. Hebr. 12, 25. Når all vår hu står til denne talen ovenfra, da er vi kommet inn i et løp på den smale vei til livet. Det er brudens higen, mer av Kristi liv, mer av Kristi dyder: Drag meg! Vi vil løpe etter deg. Høys. 1, 4. «Bøy meg, dann meg, hjelp meg å holde ditt bud. Bøy meg, dann meg, så jeg kan ligne deg, Gud.»