Hva er jeg nidkjær for?

Fariseerne og de skriftlærde var svært opptatt av hva Jesus gjorde. De reagerte og protesterte da han lot sine disipler spise aks, og når han helbredet syke på sabbaten. De var nidkjære for Mose lov og de jødiske tradisjoner. På tross av det var det ingen av dem som reagerte på at det ble solgt dyr og varer i tempelet, eller at det satt pengevekslere der. Det må derfor ha sjokkert dem da Jesus, når han, da han fant dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne i tempelet, lagde seg en svepe av rep og begynte å drive dem ut av tempelet.

«Til dem som solgte duer, sa han: Ta dette bort herfra! Gjør ikke min Fars hus til en handelsbod! Hans disipler mintes da at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære meg.» Joh. 2, 16-17.

Mange mennesker er nidkjære, men som oftest er det ikke nidkjærhet for Guds hus eller vilje, men for sitt eget jeg, meg og mitt. Israels barn i ørkenen ble så nidkjære at de begynte å knurre mot Herren da de få godene de hadde hatt i Egypt manglet. Denne nidkjærheten drev dem til å lage seg en avgud, nesten steine Josva og Kaleb til døde og å forkaste Moses som leder. Denne nidkjærheten fortærte dem, så de døde der i ørkenen. De fikk ikke være med inn i det lovede land.

Saul var så nidkjær for sin egen ære, at han på tross av å ha vært ulydig mot Gud, ba Samuel vise ham ære for folkets skyld. Til slutt ble han fratatt sitt kongedømme.

Med Jesus var det helt annerledes. Hans nidkjærhet var for å gjøre Guds vilje. Denne nidkjærheten som han gav uttrykk for når han renset tempelet, hadde gjennom hele hans liv vært praktisert i hans eget liv. «Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud.» Hebr. 10, 5-7. Jesu nidkjærhet for å gjøre hans vilje fortæret all hans egenvilje, så det til slutt førte ham opp på korset, hvor han naglet det gamle menneske fast og tok skyldbrevet med seg. Da ble veien åpnet for oss, så også vi kan bli nidkjære for Guds vilje. Nå kan den nidkjærheten fortære oss etter kjødet, så vi driver ut all æresyke, pengekjærhet og alt som ikke hører til i vårt hjertes tempel. Der inne i vårt hjerte og sinn skal det være rent og fritt. Der skal det være tilbedelse til Gud og hans vilje. Gud kalles Nidkjær, så la oss be slik vi har hørt Elias Aslaksen formante til: Kjære Nidkjær, gjør meg nidkjær!