Levende for mitt kall

Levende for mitt kall

Det er stor forskjell på det å være i menigheten på grunn av det trivelige livet, med gode venner i inn- og utland, og det å være i Guds levende menighet, grepet av sitt himmelske kall. Paulus formaner Timoteus: «Strid troens gode strid, grip det evige liv, som du ble kalt til.» 1. Tim. 6, 12. Det er umulig for det naturlige menneske å forstå hva Gud har kalt oss til! Det som Gud har beredt for dem som elsker ham, er ikke oppkommet i noe menneskes hjerte! 1. Kor. 2, 9. Men ved troen på evangeliet, åpnes herligheten og dybdene i vårt kall og vår utvelgelse, som vi befester ved at vi flyr bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten. Istedenfor å gi etter for lystene, legger vi vinn på at dydene kommer fram fra våre liv slik det står i 2. Pet. 1, 4-8. Det er ved troskap i vårt kall og vår utvelgelse, det er når vi vandrer i de ferdiglagte gjerningene, at vi befester vårt kall. Da er det det guddommelige liv som kommer frem og våre gjerninger vil da få betydning langt inn i evigheten.

Peter skriver at fordi Kristus har lidt i kjødet, så må også vi styrke oss med den samme tanke, at det er nettopp ved at vi lider i vårt kjød at vi blir ferdig med synden. 1. Pet. 4, 1. Det at jeg ikke gir etter for min egenvilje og mine lyster, fører meg til lidelse i kjødet. Og ved at jeg er tro der i mitt skjulte liv hvor ingen ser meg, og bøyer min egen vilje for Guds vilje, så fører det meg til hvile og fred i Den Hellige Ånd. Da kan jeg tjene Gud etter den frihet som evangeliet gir, og leve det livet og gå den veien Jesus viste oss.

Vi er kalt til å arve sammen med Jesus Kristus, vår forløper! Han som utførte sin gjerning på jorden, fullkomment tro imot Gud. Han sviktet aldri, og på grunn av dette ble han opphav til evig frelse for oss. Skal vi være verdige til å arve sammen med han, må vi være grepet og levende for vårt kall. Da er det naturlig at det er dette mine tanker faller tilbake på når jeg har en ledig stund. Det er det jeg snakker om når det er anledning. Da er jeg levende for å holde ettertanke over livet mitt så jeg kan finne mer å rense. Jeg finner veien nedover og fornedrer meg selv, så det ikke er jeg som kommer fram, men det er Kristus som blir forherliget ved mitt liv. I denne utvikling får jeg samfunn med de ypperste mennesker på jorden, og i min ånd med Jesus Kristus selv. Da blir jeg rik i Gud! – Hva mer kan jeg ønske meg?

Paulus formaner Timoteus til å ha til forbilde de sunne ord som Paulus hadde talt til han. Må også vi i dag ha de samme ord til forbilde, og leve et liv som er kallet og utvelgelsen verdig. La oss elske vår himmelske brudgom slik at vi, den dag vi møter ham, ikke rødmer av skam, men kan gå han i møte med vår kledning av det rene og fine lin, som er de helliges rettferdige gjerninger.