Legemets lover

Legemets lover

«For vi er hans legemes lemmer. Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Denne hemmelighet er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten.» Ef. 5, 30-32.

Vi skal altså ikke bare være én Ånd, men ett kjød, med ham. Kristus er i himmelen ved Faderens høyre hånd. Hvordan kan da menigheten bli ett kjød med ham?

Det var synden i kjødet som Gud fordømte. Han fordømte ikke vårt legeme. Det tar han i bruk til sin tjeneste. Legemet vårt blir et rettferdighets våpen for Gud. Rom. 6, 12-13. Det er en kolossal herlighet at det legemet som før tjente synden, nå kan tjene Gud. V. 18-19.

Når Kristus tar vårt legeme i bruk, må det være slik som skrevet står, at når Kristus er i oss, da er legemet dødt pga. synd. V. 10. Altså, jeg må holde legemet mitt dødt når det gjelder synd. I samme grad som Gud tar i bruk vårt jordiske legeme, i samme grad har du og jeg en bolig som er evig i himmelen, en bolig fra Gud. Og i samme mon har du også seier over alt det syndige. I samme mon får Kristus et legeme her på jorden, hvor han kan virke og ville, utføre sin gjerning for menneskene. Fil. 2, 12-13.

Her gjelder det å være ydmyk. Her må jeg ha med Gud å gjøre, så jeg ikke går ut over mitt mål av tro, men virker innenfor, slik Gud har gitt meg å virke. Det gjelder hver især av oss.

Når vi er satt inn på et legeme, hvor blir det da av vår egen vilje? Den bortfaller helt, det er bare snakk om å gjøre hodets vilje. Vi er døpt med én Ånd til å være ett legeme. 1. Kor. 12, 13. Du er satt inn der, og det er hva hodet bestemmer som betyr noe. Hvor blir det da av dine egne meninger, din egenrådighet og selvklokskap, hvis du tror på denne åpenbaringen her? Det blir borte alt sammen, det opphører.

Hvor blir det av æresyke og herskesyke? Slikt er utelukket ved Guds virkende og kraftige enhets Ånd. Du kjenner at den Ånd som er virksom i legemet, den virker kraftig inn mot enhet. Det kan jo ikke bli splid i et legemet. Det gjelder altså kun én ting. Og det er å utfylle sin plass i all troskap.

Alt annet blir som å stampe mot brodden, stampe mot livets Ånds lover! Vi kan ikke gjøre noe større og bedre enn å utfylle vår plass på legemet.

«For vi er hans legemes lemmer.» Ef. 5, 30. Troen på at vi er hverandres lemmer, det er en helliggjørende og bevarende makt i våre liv! Jeg tilhører det legeme som er oppreist med Kristus og satt i himmelen! Kol. 3, 1. Jeg tilhører hans legeme på jorden i dag! En levende tro på det, virker kraftig helliggjørende, og er en bevarende makt mot synden. I denne troen blir vår fremgang åpenbar for alle.

Legemlig gjør vi vår tjeneste, som et lem på Kristi legeme. Derfor har vi heller ingen ære, ingen ting å rose oss av, jeg er lydig som et lem på hans legeme, fordi Kristus virker.

Og legemlig underordner vi oss under hverandre. 1. Pet. 5, 5. Alt sammen skjer i det ene legemet. Også vår gode orden, alt sammen er legemlig. Hvis du bryter det, altså den orden som er blant oss, etter livets Ånds lover, da feies du bort, det tillater ikke Gud. All hovmot og stolthet og selvklokskap må du passe deg for. Han enser ikke slikt, han vil ikke ha det i sitt legeme. Vi oppbygges også legemlig, slik som på våre stevner og samvær. Hele legemet oppbygges sammen. Og kunnskapens og visdommens skatter er legemlig til stede i Kristus. Kol. 2, 2-3.

Må Gud mektig styrke oss til å leve og arbeide som hverandres lemmer, ikke som selvstendige enkeltpersoner, men «sammenføyes og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver del især.» Ef. 4, 16. Slik har Gud sagt det! Og som Gud vil det, slik blir det, når vi lydig arbeider på vår frelse med frykt og beven på de områder Gud virker i våre liv! Fil. 2, 12-13.