Brunstad gjennom 50 år

Brunstad gjennom 50 år

I år kan vi feire 50 år for Brunstad Stevnested! Det er en merkedag for menigheten på internasjonalt plan, men først og fremst er det et vitnesbyrd over de troens menn som har latt seg drive av troens Ånd til å utføre Guds gjerning i vår tid!

Historien er nok kjent for de fleste, men kort fortalt var det Pinehas Nilsen, som oppdaget en annonse i Aftenposten der det stod at et mindre gårdsbruk i Stokke kommune utenfor Tønsberg, var til salgs. Han kontaktet umiddelbart Aksel J. Smith, som en mørk vinterdag dro ut for å se på stedet. Den gangen var det lang vei og kronglete å komme fram i vintersnøen. Det viste seg at eieren var en gammel skolekamerat av Aksel J. Smith, så de fant tonen ganske snart.

Men, som den troens mann Aksel J. Smith var, så ga Gud ham nåde til å se mulighetene for menighetens fremtid, for menighetens barn og unge og ikke minst for alle de store familiene, i dette vakre stedet som lå så nydelig til med både strandlinje og kupert område. Da han derfor kontaktet Elias Aslaksen og Sigurd Bratlie var det i en begeistringens ånd som også de ble grepet av. Disse tre hyrder og veiledere stod sammen, fast forent i samme sinn og samme mening: – Nedre Brunstad Gård måtte de gjøre alt som stod i deres makt for å kjøpe! – Og med Gud på sin side, ble det slik. Nedre Brunstad Gård ble menighetens eiendom i 1956.

Det ble begynnelsen til en ny tid for menigheten. Med de mulighetene som lå i dette kjøpet, fikk også misjonsarbeidet fart i Europa – brødrene reiste rundt og forkynte evangeliet og korsets ord og kunne frimodig si ”Kom å se – det virker i praksis!” De kunne frimodig invitere til Brunstad fra fjern og nær.

Brunstad Stevnested har i disse 50 årene gjennomgått en kontinuerlig endring til det bedre – til velsignelse for alle våre venner fra inn- og utland. Lokalet er utbygd to ganger nå, og fasilitetene er tilrettelagt for vår tid. Vi er kommet inn i andres arbeid både i det praktiske og i det åndelige.

Forkynnelsen av Kristi død som eneste vei til Kristi liv har vært drevet fram i en kraftig troens Ånd, slik at det har vært et skarpt sverd over all egoisme og det å søke seg selv og egen ære. Uten en slik forkynnelse fra talerstolen på Brunstad, ville aldri Gud kunne gitt en så solid vekst. I 1. Kor. 3, 7 ser vi hvordan Paulus så på den saken: ”Derfor er verken den noe som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst.” Det er altså Gud som tilkommer all ære når vi ser hva det er blitt ut av Brunstad i disse 50 år. Det er ikke vanskelig å erkjenne at vi er kommet inn i andres arbeid, og at vi har fått nåde til å arbeide videre på den grunnvoll som vise byggmestere før oss har lagt. V. 10. La oss alle se til hvorledes vi bygger videre med våre liv slik at andre som kommer etter oss, kommer inn i et arbeid som Gud kan velsigne med fortsatt vekst og utvikling!

Når vi i dag ser tilbake, så er det med stor takknemlighet til Gud for våre brødre, hyrder og veiledere som har gått foran oss. Johan O. Smith var tro i det skjulte, og fikk fram et evangelium som var skjult for de vise og forstandige i hans samtid. 1. Kor. 2, 1-8. Derfor ble han spottet og vanæret og stod de første årene helt alene. Evangeliet har nå spredd seg, og arbeidet i mer enn 60 land går sin gang solid plantet i den lærdomsform om seier over synden ved korsets kraft, som Smith overga sin etterslekt. Det borger for trygghet og Guds velsignelse, nettopp fordi ordet om korset fortsatt forkynnes med kraft og fortsatt er en dårskap for de som går fortapt. 1. Kor. 1, 17-18. Derfor bevares menigheten under vanærens dekke, selv om menneskene ser og beundrer de jordiske resultater de kan se med sine øyne. Etter Johan O. Smith kom brødre som Elias Aslaksen, Sigurd Bratlie og Aksel J. Smith med flere. De fortsatte i det lille, under stor vanære og med få venner, men arbeidet trofast med Guds ord til velsignelse for flere og flere mennesker. Det er Gud som legger til menigheten de som lar seg frelse, også i vår tid. Og han finner dem uansett hvor i verden de bor! Det har vi virkelig fått oppleve! De som vil noe annet og søker sitt eget, sørger Gud for å holde langt borte – til stor velsignelse for menigheten, Kristi legeme!

Vår inderlige trang og bønn til Gud er at vi, og de Gud har gitt oss i dette viktige arbeidet, kan vandre i fedres spor til Guds ære. Det betyr blant annet å arbeide i den samme troens Ånd som Jesus talte i når han sa til disiplene: ”Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.” Hele den lære som hører til gudsfrykt må forkynnes. Det har våre fedre innprentet oss – og vi er kommet inn i den velsignelse de har etterlatt seg. Når vi nå bygger videre, må vi bygge med de samme, edle materialer, og forkynne den samme, sunne lære som hører til den samme nidkjære gudsfrykt – uten å drive bort fra den. Da vil Gud kunne gi fortsatt vekst og Jesus vil kunne være med oss hver eneste dag. Hvis vi driver bort fra den sunne lære, vil også menigheten ende som en religiøs forsamling, organisert på menneskelig vis, fylt med mennesker som søker sitt eget og er uten Ånd og kraft til å være salt og lys i denne verden! Matt. 5, 13-20.

Våre forløpere var profeter i sin tid. Det er derfor vi kan se fremtiden lyst i møte, og vi kan gjøre vår kjære bror Aksel J. Smiths ord til våre, når han for 30 år siden avsluttet sitt stykke i Skjulte Skatter om ”Menigheten og Brunstad”:

”Lokalet skal bygges så enkelt som mulig, uten luksus. Alle de av vennene som forstår betydningen av Guds verk, og det verdifulle misjonssenter Brunstad er blitt, vil nå glede seg over å få være med og yte også de timelige goder Gud har velsignet en med. Gud gir for å gi videre. Han glemmer intet og lønner rikelig. Men han elsker og velsigner bare glade givere.”

Slik var det og slik er det! Ved trofaste Guds tjeneres uegennyttige arbeid, skal det også være slik i fremtiden både på Brunstad, i lokalmenighetene rundt omkring i verden og i den enkeltes hjem og personlige liv!

Må Gud gi alle vennene – både store og små, unge og eldre, gifte og ugifte – nåde til å være helhjertet med i troens Ånd både med tid, krefter, penger og ikke minst gjennom bønn og omsorg, når vi nå i vår tid skal gjøre Jesu ord til sine disipler til vårt eget arbeidsmotto i vår tid:

Alle mennesker gjøres til disipler ved å lære dem å holde Jesu ord!