Stevnereferat: Hallingdalsstevnet 1934

mars 1992

Hallingdalsstevnet

Fra september 1934

Denne gangen møtte vennene fra Vestlandet godt fram. Fra Måløy kom en stor lastebil over Lærdal ved bunnen av Sognefjorden. De var kommet dit i en større motorbåt den 32 mil lange sjøveien fra Måløy. Fra Bergen kom det mange med toget. Brødrene fra Fredrikstad gir seg ikke. De kommer stevne etter stevne den lange veien i lastebil. Antagelig var det ca. 150 tilreisende foruten stedets venner og befolkning.

Det er virkelig nødvendig og velsignet å komme sammen med venner vi sjelden har anledning til å treffe. Det var megen bønn, og mange unge ble fylt med den Hellige Ånd og talte i tunger. Under slike bønnemøter - arbeidsmøter - kan det bli mer enn alminnelig larm, men det er alltid slik på et verksted når noe skal gjøres. “Det gamle menneske” liker ikke larm, det må være “bedehusstillhet” og død som på en kirkegård om det skal trives. Visstnok kan det forekomme noen unødige kvinnehyl, men det blir straks rettet på. Senere går maskineriet så mye bedre. Det er som om alt er blitt smurt. Gud til ære og pris. Derfor, vær ikke redd om det går litt ekstraordinært for seg på et vekkelsesmøte, du skal ingenlunde dø av det. Og ugudelige menneskers målestokk for orden skal ikke være din.

Br. Aslaksen døpte flere venner. Foruten alle disse synlige og påtagelige ting var det megen undervisning og mange kraftige vitnesbyrd. Især av unge kraftige menn. Ungdommen trives ved å høre sannheten. Selv ufrelst ungdom sitter som naglet fast til benkene. Vi har ikke meget bryderi med å holde orden.

Broder Rudolf Schwaiger og min sønn Aksel Smith dro med vennene til Måløy hvor de akter å bli en ukes tid. Siden reiser de til Bergen for å bli der noen dager.

Fire av oss ble igjen i Nesbyen etter stevnet. Ungdommen møtte tallrik fram, og jeg tror flere ble overbevist.

Det er troens hemmelighet: “Et korsfestet kjød”, som binder oss sammen. Denne hemmelighet er blitt åpenbar for mange i den senere tid. Det er denne hemmelighet som makter å forene alle kristne partier til ett kjød, nemlig et “korsfestet kjød”. Men det er det religiøse forretningsliv som hindrer troens virksomhet utfoldet i praksis. Kristendommen er blitt en levebrødssak. Og just derfor er Satan sluppet løs. Det er ikke minst den side av saken som i vår tid må nedsables med Åndens sverd, Guds Ord. “Et korsfestet kjød” lukker alt kjøds munn.

Derfor hold alltid fram ordet om korset! Det er en kraft for oss som tror.