Den fredsommelige

Han holder fred med alle mennesker, så sant det er mulig. Den fredsommelige er som olje på opprørt hav. Om det er uro og strid i et hus når han kommer inn, så kommer han som en fredsstifter, og kan etterlate seg fred. Han strider ikke om jordiske ting, da han skal arve alle ting likevel.

Han jager etter fred og forkynner fred. Han streber etter det som tjener til fred. Rom. 12, 19. Han bevarer Åndens enhet i fredens sambånd. Kristi fred råder i hans hjerte.

Han skynder seg for å forlike seg med sin bror om han vet at denne har noe imot ham. Han tier med det som kan virke unødig strid. Han kan vokse seg frem til å bli konge i fred.

Det er en menneskelig fredsommelighet, men den kommer stadig tilkort. Den fredsommelige lar Åndens sverd skille seg fra alt ugudelig samfunn, og han blander seg ikke i andres saker.

Han søker ikke å hevde seg selv. Han gjør ikke bevisst synd, for da ville han straks være i uroen. Han gjør seg ikke til talsmann for de som vil fremme sine egeninteresser. Han tar ikke parti for far, mor, søster, bror, hustru eller barn på menneskelig vis.

Hans fred er i pakt med livets Ånds lover. De urolige som ønsker fred, finner i ham noe trygt og sikkert og er et vern for storm og uvær.

«For fredens mann har en fremtid!» Salme 37, 37. Guds visdom er ren og fredsommelig. Jak. 3, 17.

Aksel J. Smith.