Født på ny

Jesus sier til Nikodemus: «. . . uten at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» Joh. 3, 3. Vi forstår at det må en «ny fødsel» til for å få åndelige opplatte øyne. Nikodemus kan roses for å ha vært i rett skikk, etter den gamle pakts forskrifter, uten å forstå den «nye fødsel». Han levde i en god samvittighet.

Slik er det også i den nye pakt. Ved å ta imot Guds kall, kommer en i et rett forhold til Gud. Men det blir ikke noe nytt liv, uten en ny fødsel. Det er Israels barns utgang av Egypten et klart bilde på. De gikk ut med alt sitt gull og gods, men «hjertet» hang ved landets mat, og dets guder. Sal. 105, 37, 2. Mos. 16, 2—3, Ap. gj. 7, 39—41.

Døperen Johannes sier i Matt. 3, 11: «Jeg døper eder med vann til omvendelse, men han som kommer etter meg», — «han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild.» Johannes var den største i den gamle pakt, han ga også det største den hadde å gi: syndenes forlatelse, Luk. 1, 77, rensning til kjødets renhet, Hebr. 9, 13. Dette er «skyggen» av den nye pakts herlighet. 2. Kor. 3, 7—11. Kol. 2, 17—18.

Når Jesus hadde fullbragt frelsesverket, kunne Faderen sende det som var lovet, den Hellige Ånd. Ap. gj. 2, 33. Gud kan nå drage til Sønnen, alle de som lar seg frelse. «Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord. —» Jak. 1, 18, en kan nu ta seg ivare, så den onde ikke får røre en. 1. Joh. 5, 18.

Å ta seg ivare for noe en ikke har lyst til, er en lett sak, men å ta seg ivare for den onde lyst fra kjødet, er vanskelig. Det kan bare skje ved en «ny fødsel», da blir det slutt på det gamle, alt blir nytt. 2. Kor. 5, 17.

Israels barn, etter utgangen av Egypten, hadde lyst til det onde. «Dette hendte dem som forbilder for at ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.» 1. Kor. 10, 6. Den omvendte kan lett overrumples av den onde lyst, men den som er født på ny, beseirer den. En akter seg som død, Rom. 6, 11, og hjertet bevares rent, forat Gud skal gjøre både fristelsen og dens utgang så en kan tåle den, 1. Kor. 10, 13, må en våke og be. Da vil ingen fristelse komme uforberedt på en.

Det nye liv utfolder seg etter hvert. En får mere lyst til å gjøre rettferdighet, til å elske både onde og gode, og det er ikke lenger bare en selv det dreier seg om. I sorg over at det går smått, holdes en nede i ydmykhet.

«Vinden blåser dit den vil —» «således er det med hver den som er født av Ånden.» Joh. 3, 8. Lett bevegelig og fri fra all motløshets ånd, fryder en seg i barnekåret, og over det nye livs bevarende makt.