Guds kunnskap

Guds kunnskap

Paulus verdsatte Guds kunnskap overmåte høyt, og underviste om den uavlatelig, både i skrift og tale. For menigheten i Korint la han den alltid for dagen og i alle stykker. 2. Kor. 11, 6. Han hadde i Kristus Jesus gjort dem rike på all lære, og på all kunnskap. 1. Kor. 1, 5. Han levet kunnskapen og nedskrev dens lover i lærdomsform, Rom. 6, 17 og Efs. 3, 18, og fullførte Guds ord. Kol. 1, 24—25. Paulus var så grepet av kunnskapen om Kristus Jesus at han for dens skyld ofret alt og aktet alt for skarn. Fil. 3, 7—8. Denne velsignede Guds kunnskap bar Paulus med seg på et hvert sted. 2. Kor. 2, 14.

I Efesus skilte han disiplene ut og holdt daglige samtaler med dem i to år. Ap. gj. 19, 8—10. Det var Guds ord som «lære», det var så viktig å få plantet inn i disiplenes hjerter. Uten troens lydighet mot «læren» kunne de ikke bevares som disipler.

I lignelsen om såmannen, Luk. 8, 11—15, ble ordet mottatt på forskjellig vis. Det var bare de færreste som holdt ordet (læren) fast i et godt og vakkert hjerte, og som bar fullmoden frukt. Læren har stor betydning, den må det legges vinn på, 1. Tim. 4, 13, da skal en frelse både seg selv og den som hører en. 1. Tim. 4, 16. Mange troende vil ikke høre snakk om noen lærdomsform å gå inn i, og om bud å gi akt på. Det minner for meget om trelldom, og dessuten så har Jesus gjort alt. Slik hindres mange i å få lide med Kristus, Filp. 3, 10, og i å bli herliggjort med ham. Rom. 8, 17.

Den første menighet holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. Ap. gj. 2, 42. Læren er grunnlaget og rettesnoren for menighetens liv. Derfor er det så viktig at det er apostlenes lære og bud en forkynder. 2. Pet. 3, 2. Når en kommer sammen til menighetsmøte, så må ikke den som har «en lære» savnes. 1. Kor. 14, 26. Vekkelse og gode følelser er Guds velsignelser og kostelige ting, men det som befester en i velsignelsen, er det en i gudsfrykt fatter av Guds kunnskap. Efs. 3, 18, Kol. 1, 9—10.

Vi formanes til å holde Guds bud nøye, Sal. 119, 4 og vi skal så meget mere frelses ved Jesu liv, etterat vi er forlikt med Gud. Rom. 5, 10. Slike bud og formaninger eksisterer nesten ikke i dag, de har med Guds kunnskap å gjøre, og for den er det liten interesse. Det er Guds visdom den skjulte som er bestemt til vår herlighet. 1. Kor. 2, 7. Må brødrene føle ansvar og kjenne byrden av alltid å ha Guds kunnskap å bære frem. Paulus var ikke ulærd i kunnskap, må vi også etterfølge ham i det. 2. Kor. 11, 6.

Romerne var av hjertet blitt lydige mot den lærdoms form de var overgitt til, Rom. 6, 17, troens lydighet, som foraktes av alle korsets fiender. Det er Guds kunnskap til helliggjørelse, som likedanner oss etter Jesu bilde, og som gjør oss rede til hans komme. Lærdomsformen å være korsfestet med Kristus, og å fylle den, skjer ved utvikling og vekst i Åndens frukter.

Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget, og ved kunnskap fylles kamrene med all slags kostelig og herlig gods. Ordsp. 24, 3—4.