Guds kunnskap

Paulus verdsatte Guds kunnskap overmåte høyt, og underviste om den uavlatelig, både i skrift og tale. For menigheten i Korint la han den alltid for dagen og i alle stykker. . Han hadde i Kristus Jesus gjort dem rike på all lære, og på all kunnskap. . Han levet kunnskapen og nedskrev dens lover i lærdomsform, og , og fullførte Guds ord. . Paulus var så grepet av kunnskapen om Kristus Jesus at han for dens skyld ofret alt og aktet alt for skarn. . Denne velsignede Guds kunnskap bar Paulus med seg på et hvert sted. .

I Efesus skilte han disiplene ut og holdt daglige samtaler med dem i to år. . Det var Guds ord som «lære», det var så viktig å få plantet inn i disiplenes hjerter. Uten troens lydighet mot «læren» kunne de ikke bevares som disipler.

I lignelsen om såmannen, , ble ordet mottatt på forskjellig vis. Det var bare de færreste som holdt ordet (læren) fast i et godt og vakkert hjerte, og som bar fullmoden frukt. Læren har stor betydning, den må det legges vinn på, , da skal en frelse både seg selv og den som hører en. . Mange troende vil ikke høre snakk om noen lærdomsform å gå inn i, og om bud å gi akt på. Det minner for meget om trelldom, og dessuten så har Jesus gjort alt. Slik hindres mange i å få lide med Kristus, , og i å bli herliggjort med ham. .

Den første menighet holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. . Læren er grunnlaget og rettesnoren for menighetens liv. Derfor er det så viktig at det er apostlenes lære og bud en forkynder. . Når en kommer sammen til menighetsmøte, så må ikke den som har «en lære» savnes. . Vekkelse og gode følelser er Guds velsignelser og kostelige ting, men det som befester en i velsignelsen, er det en i gudsfrykt fatter av Guds kunnskap. , .

Vi formanes til å holde Guds bud nøye, og vi skal så meget mere frelses ved Jesu liv, etterat vi er forlikt med Gud. . Slike bud og formaninger eksisterer nesten ikke i dag, de har med Guds kunnskap å gjøre, og for den er det liten interesse. Det er Guds visdom den skjulte som er bestemt til vår herlighet. . Må brødrene føle ansvar og kjenne byrden av alltid å ha Guds kunnskap å bære frem. Paulus var ikke ulærd i kunnskap, må vi også etterfølge ham i det. .

Romerne var av hjertet blitt lydige mot den lærdoms form de var overgitt til, , troens lydighet, som foraktes av alle korsets fiender. Det er Guds kunnskap til helliggjørelse, som likedanner oss etter Jesu bilde, og som gjør oss rede til hans komme. Lærdomsformen å være korsfestet med Kristus, og å fylle den, skjer ved utvikling og vekst i Åndens frukter.

Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget, og ved kunnskap fylles kamrene med all slags kostelig og herlig gods. .

Trygve Sandvik.