Dyder opp! Og dyder i mente!

Bare dyder! Dyder for alt i hop! Dette er med andre ord hva det står i 2. Pet. 1, 5—15. Ja, det er noe kolossalt hva det står i disse vers! Det lønner seg nok svært godt å ofre lang, lang tid på disse særdeles betegnende ord. —

«Legg just derfor all vinn på i eders tro å vise dyd!» Legger vi all vinn på dette (all interesse og all kraft!), da går vi jo helt opp i dette! Og videre skriver han: «Legg enn mere vinn på!» Og videre: «Derfor vil jeg alltid komme til å minne eder om dette.» Det var altså alltid livet om å gjøre med dette, ja just med dette! —

Hvor mange har det vel, just slik?! Og så igjen i vers 13: «Så lenge jeg er i denne hytte å vekke eder», nemlig just til det samme! Og dertil vers 15: «Men jeg vil gjøre meg flid for at I til enhver tid etter min bortgang skal kunne minnes dette!» Så det formelig runget i ørene på dem!

Det eneste som det er full mening i — etter dette — det må jo da være å lete etter, samt granske, alle og enhver av alle de guddommelige dyder som finnes! Just for å komme i besittelse av dem, for å leve i dem, og utvikles i dem, samt forkynne dem!

I 1. Pet. 2, 9 ser det jo ut til at hele forkynnelsen består i å forkynne Kristi dyder! Det må da i det minste bety at just dette er og blir hovedsaken, eller m.a.o. det vesentligste!

Og dette stemmer utmerket med hva Paulus formaner til i Fil. 4, 8, 9: «Gi akt på: alt — alt — alt — alt — enhver dyd — og alt som priselig er! Det som I også har lært og mottatt og hørt og sett hos meg — gjør det og fredens Gud skal være med eder!» Ja, just i alt dette! Da blir det ingen ufred!

Spør om det trenges flid! Samt å legge all vinn på! —

Dovenskap og lunkenhet er i høy grad ukristelig! —