Å være from
Dette er for de aller fleste troende et ukjent begrep. Det forekommer nesten ikke hverken i tale eller skrift. Og på engelsk ser det ikke ut til å finnes noe slikt ord i det hele tatt. Intet underlig at det er noe helt ukjent noe! —
I den norske bibel er dette ord brukt mer enn tyve forskjellige steder. De ord som mest ligner from, er edel, og gudelig. Og ren av hjertet.
To ord uttrykker hvor ytterst sjelden det er at noen er from: «Frels, Herre! for de fromme er borte.» Salme 12, 2. «Den fromme er blitt borte fra jorden.» Mika 7, 2.
Men lovet være Gud! De har dog eksistert! Og de eksisterer fremdeles! «Han verner sine frommes føtter.» 1. Sam. 2, 9. Altså var det noen fromme! «Esekias og hans fromme gjerninger.» 2. Kr. 32, 32. «Herren har utkåret seg en from.» Salme 4, 4. «Mot den fromme viser du deg from.» Salme 18, 26. Altså fantes det sådanne! «Lovsyng Herren, I hans fromme.» Salme 30, 5. Det levde altså slike personer! «Derfor be hver from til deg.» Salme 32, 6. Det var altså sådanne! «Samle til meg mine fromme.» Salme 50, 5. De finnes altså! Og de skal samles! Dette er den levende Guds menighets opphøyede arbeide også idag. — — — «Talte du i et syn til dine fromme.» Salme 89, 20. Det var altså slike personer på jorden dengang også! «Kostelig i Herrens øyne er hans frommes død.» Salme 116, 15. Gud var så inntatt i dem på grunn av deres herlige fromhet, at han lengtet etter å få dem til seg i sin umiddelbare nærhet! Dette vitner kraftig om hvor kostelig enhver from person er i Guds øyne!!! — «La dine fromme rope med fryd!» Salme 132, 9. Altså var det noen slike på jorden! «Dine fromme skal love deg.» De eksisterte altså! «Syng hans pris i de frommes forsamling!» Ja, tenke seg til — at det til og med kan eksistere hele forsamlinger av fromme, som etter Salme 50, 5 er samlet sammen. «De fromme skal fryde seg i herlighet.» Salme 149, 5. De finnes! «Dette er en ære for alle hans fromme.» Det kan til og med være forholdsvis mange av dem! «Han bevarer sine frommes vei.» Han kunne jo ikke bevare dem, hvis de ikke eksisterte! «Han var en from mann, og fryktet Gud.» Ap. gj. 10, 2.
«Bevar min sjel! for jeg er from.» Salme 86, 2. Alle tiders personlige vitnesbyrd, i den gamle pakts tid. — Det var etter det svake lys som gjaldt dengang. Det var jo kun som en skygge mot det enormt sterke og herlige lys som Jesus kom med!
Dette betyr da at den fromhet vi er kalt til å nå her i utlendigheten er så meget større, om vi bare viser samme iver som David gjorde i den gamle pakts tid! Men det skal full innsats til, om det skal kunne lykkes! Les med omhu f. eks. hele Salme 119 på en gang. Og gjør en sammenligning med deg selv! Og tenk på Paulus’ iver!
Å være from er: å ha et edelt sinnelag, ha rene tanker i et rent hjerte, være stille og saktmodig, troskyldig og uskyldig, ha små tanker om seg selv hvilende tillitsfullt i Gud, fri fra all slags bekymring og unødige sorger, uten noe som helst krav, inderlig tilfreds med og takknemlig for alt. —
Annerledes sagt er det summen av alle Kristi dyder.
I den religiøse verden er ordet from for det meste brukt som et spott ord. Grunnen til dette er at man slett ikke tror at det går an å bli virkelig from, trass i alt det Skriften taler tydelig om det. Derfor regner man med at det i så tilfelle må være en hyklet fromhet.
Ved vantro blir det mørkt for en.