Støtte oliven

Og du skal byde Israels barn at de skal la deg få olje av støtte oliven til lysestaken, så lampene kan settes opp til enhver tid. 2. Mos. 27, 20.

I Israel var det lampene i lysestaken som skulle lyse. I vår tid er det menigheten, som ved sitt liv, skal lyse for menneskene. Det skal meget knuses i ens liv, før oljen kommer frem. Det myke og gode og medgjørlige, som gjør livet så lett å leve.

Livet er menneskenes lys. Hvor stort mørket enn er, kan det ikke slukke den gudfryktiges lys. Det er midt på natten anskriket lyder, og da er mørket tettest. Den eneste mulighet for å bli sett av Jesus er at ens lampe lyser. Det står om de kloke jomfruer at de tok olje i sine kanner sammen med lampene. Matt. 26, 4. Det er dette at en også må ha olje på kannen, som er så viktig å huske.

Alle ti jomfruer hadde både kanner og lamper, men det var det sørgelige at de fem dårliges kanner var tomme. De gjerninger i livet som kunne skaffet dem olje, hadde de gått utenom. Det var for anstrengende å gå inn i en lærdomsform som brakte kjødet på korset. Striden for å komme inn gjennom den trange dør, ble aldri fullført. Luk. 13, 24. Det var ikke blitt noe vedholdende bønn, og ikke at en alltid var rede til det gode, men ettersom det passet. 1. Pet. 3, 15. Heller ikke kunne de takke for alt, men forble innenfor sine egne menneskelige grenser. Det ble aldri så meget knust at det kom noe på kannen, det ble bare litt til lampens lys, så det ytre var i orden. Lampen lyste i solskinn og medvind, men i prøvelsens natt var det mørkt.

For de kloke jomfruer ble det aldri mørkt, de holdt ut i alle fristelser. De tok opp og gikk igjennom (ikke utenom) alle vanskeligheter. De lot seg knuse og hatet sitt eget liv, så oljen kom frem i dagen og ble til lys og liv.

Det står i befalingsform at Israels barn skulle skaffe ren olje til lysestaken. Hvor denne befaling ikke er blitt fulgt, har det alltid glidd ut i frafall og skjøgedom. Et skrekkelig eksempel er menighetens engel i Laodikea, som kan være et bilde på en dårlig jomfru, som selv mener seg å ha noe. Det er en fryktelig stilling å komme i, når Gud betrakter en som tom og naken. Det blir alles lodd som ikke tar Guds befalinger nøye. Den som er forstandig, graver dypt ned inntil han kommer på klippen, Luk. 6, 48.

Uten Paulus var korintierne blitt herrer 1. Kor. 4, 8, og uten å være knust og ringe, var menighetens engel i Laodikea blitt rik og fattedes intet. Åpb. 3, 7. Selvbedraget i å bli noe, uten å knuses og å avdø fra sitt eget, hadde her nådd til sin fulle høyde.

Det fører ingen lettvint vei til evig herlighet. Vår frelses høvding måtte selv gå fornedrelsens tornefulle vei. Det behaget Herren å knuse ham, Es. 53, 10, men derfor ble han og høyt opphøyet, og fikk et navn som er over alt navn.

Det blir ikke noe knust i vårt liv, uten at vi får det igjen i de dødes oppstandelse, etter alt det som er skjedd ved legemet. 2. Kor. 5, 10.