De fattige i ånden

De fattige i ånden.

«Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres.»

Alle mennesker vet hva det vil si å være legemlig fattig, og den fattigdom gjør at de alltid sørger og klager. Slike kan aldri bli trøstet. Mange vender seg til Gud i denne sin nød og ber om hjelp. De kaller seg troende, men deres nød er jordisk. Gud er veldig nådig og lar det regne over onde og gode, og mange slike troende kan fortelle om store bønnhørelser og under. Når man hører dette, da dreier det seg vanligvis om synlige ting, hva legemet trenger.

Få mennesker kjenner sin fattigdom i ånden. De vet ikke hva det er. Dog er det den fattigdom som er deres virkelige nød og som gjør at livet er så tungt å leve.

Kristi dyder er rikdom for vår ånd, og vi er utvalgt til å forkynne denne rikdom. 1. Pet. 2, 9. Moses kom og forkynte den jordiske rikdom for legemet, den som kunne oppnåes ved å holde loven. 5. Mos. 28. Men Jesus var den første som forkynte rikdom for vår ånd, og han sier: Salig er den som kjenner sin fattigdom i ånden. «Salig er de som sørger, for de skal trøstes.» V. 4. Ved denne rikdom for ånden kan man virkelig bli trøstet. Hvor velsignet det er å finne en som sørger over at han er fattig på Kristi dyder, en som hungrer og tørster etter rettferdighet. Slike vil Jesus hjelpe. De kan bli hjulpet. De blir trøstet.

Det er synden som gjør at livet er tungt å leve. Ikke andres synd, men vår egen synd. Det er vår egen utålmodighet og vrede og ubarmhjertighet som gjør det så tungt å tåle andre. Ble man rikere i ånden, fikk mer tålmodighet og barmhjertighet, da ble det lett å leve.

Først lider man på grunn av en dårlig samvittighet. Man bærer på sine uoppgjorte synder, og så samler man på alt det onde andre gjør imot en. Dette er to svære byrder som menneskene i alminnelighet bærer på, og som gjør det tungt å leve. Jesus er død for våre synder, og dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og renser oss fra all urettferdighet. 1. Joh. 1, 9.

Mange benytter seg av det for å bli kvitt den tunge byrden, en dårlig samvittighet, men så bærer de videre på den andre byrden — de andres synd. Hvorfor er det så vanskelig å tilgi? Man er så fattig i ånden. Man har så lite barmhjertighet. Men salig er den som sørger over sin fattigdom, han skal trøstes. Han skal få nåde av Gud til å glemme det onde og tilgi andre. For ham blir livet lett.

Dersom vi ikke tilgir andre, sier Jesus, så blir heller ikke våre synder tilgitt. Matt. 6, 15. Mange lever her i et bedrag. De tror sine synder tilgitt, men holder fast på andres synder.

Guds rike består i rettferdighet, fred og glede i den Hellige Ånd. Rom. 14, 17. Menneskene forstår ikke denne rikdom for deres ånd, og så gjør de som hedningene, snakker om mat og klær og penger. I skal ikke være bekymret og snakke om slikt, sier Jesus, «men søk Guds rike først og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift.» Matt. 6, 31—33. Får vi rikelig av Kristi dyder, da har vi også hva legemet trenger. Har vi forbindelse med Gud som har skapt alle ting, da kan vi leve sorgfritt. Blir vi rike i ånden, makter ingen å ta vår glede fra oss. Da kan vi la vår sol gå opp over onde og gode, og vi kan la det regne over rettferdige og urettferdige. K. 5, 45. Da er det herlig å leve. Jesus begynte med å forkynne denne rikdom for vår ånd. Han dekket bord, og salig er den som har hunger og tørst. Det er rikdom i overflod.

Dette lys er det få som har. De lever i det mørket at bare de hadde mer av jordisk rikdom, skulle det bli bedre. De vet ikke det, at har man rikdommen for ånden, så har man også hva legemet trenger, uten strid og bekymring. Det er også svært få troende som er grunnfestet i dette lys. Derfor er det såre nødvendig å la lyset skinne.

I 1. Joh. 2, 12—14 ser vi hvilke herlige troende Johannes skriver til, og likevel trengte de denne formaning i v. 15—17, at de ikke skulle elske verden eller de ting som var i verden, for da var kjærligheten til Faderen ikke i dem, og da kunne de aldri bli trøstet.

Må Gud oppreise mange arbeidere som er rike i ånden og som stadig tiltar i denne rikdom. 1. Tim. 6, 11. Bare slike kan forkynne evangeliet i Ånd og kraft og hjelpe menneskene i deres nød.