Håpet

Håpet

er enten dødt og uvirksomt eller levende og kraftig virksomt.

Er det dødt, kan man nok være glad på menneskelig vis, d.v.s.: vekselvis fornøyd og misfornøyd, alt etter skiftende omstendigheter. — —

Er det derimot levende, gir det pr. omgående glede, fryd og frimodighet! Da kan det i det hele tatt ikke være annerledes. Det ville være umulig.

Akkurat i denne betydning passer det således ikke å si at «alt er mulig». Og velsignet er det at dette ikke er mulig. Man kan ikke unngå å glede seg, så sant som det er liv i håpet!

«Så I kan være rike på håp.» Rom. 15, 13.

Hvis håpet i det hele tatt er levende, da er gleden stor. Men håpet blir rikere og rikere etterhvert som vi får øynene opp for hvilket kolossalt herlig håp vi er kalt til, ja for hvor rik på herlighet hans arv er iblant de hellige. Ef. 1, 18.

Og hvor kan vi få pålitelig og grundig rede på hvor stor herlighet vi er kalt til, eller m.a.o. alt hva vi med rette kan ha håp om? Det finner vi i Skriften! Undersøk, kjære venner. Bruk bibelordboka! Det er med den som med bibelen. Hva skal vi med den, når vi ikke bruker den?

Les alt om håp, glede, frimodighet, fryd, jubel, forvandling, fullkommenhet, herlighet, vekst o.s.v.

Jo mere du ser det du har å håpe på, jo rikere blir du på levende håp og desto større blir gleden og frimodigheten! Den kommer snart til i høy grad å overstige alt hva du før har kunnet tenke deg!

Ved stadig fornyelse og økning av det levende håp, vil gleden i Gud alltid være tilstede i ditt hjerte, samtidig som den vil tilta, og gå langt utover dine nåværende forhåpninger!

Og denne fylde av glede vil utvirke at du alltid er rede til all god gjerning og tjeneste. Og den vil nødvendigvis, så å si automatisk, gjøre at alt i denne verden, både «herligheter» og «fortredeligheter», i dine øyne blir usigelig smått.

Men merk deg dette, at det ikke er fordi det allerede er blitt så herlig med deg at du har slik en stor glede i håpet, men fordi det helt sikkert («den fulle visshet») kommer til å bli så veldig herlig, hvis du går inn i dette levende håp, og holder dette fast inntil enden!

Stans ved Hebr. 6, 11 og 12.