Uten lidelse ingen herlighet.

Profetene vidnet om Kristi lidelser og om herligheten deretter. 1. Pet. 1, 11.

Vi er kalt til en evig herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse. 1. Pet. 5, 10.

Såfremt vi lider med ham, skal vi også herliggjøres med ham. «For jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss.» Rom. 8, 17—18.

Dette er sagt om herligheten i oppstandelsen, men det samme passer på oss også her i livet. Herligheten er Kristi dyder — at en blir ferdig med synden. Ingen blir ferdig med synden uten å lide i kjødet, men da blir en også ferdig med den. 1. Pet. 4, 1.

Nå er det et spørsmål om vi har fått det lys som Paulus hadde: «For jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss.» Den lidelsen i kjødet er ikke å akte mot det å få del i tålmodighet. Ser vi herligheten ved å være tålmodig så stor at vi ikke akter lidelsen? Ser vi herligheten ved å være ydmyk så stor at vi ikke akter den lidelse som kommer ved å ydmyke oss eller ved å bli ydmyket??? Er det slik, da har vi fått evangeliets lys. Da går dette ord i oppfyllelse på oss:

«For vår trengsel, som er kortvarig og lett, virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål.» 2. Kor. 4, 17.

Da blir jordlivet rikt og verdifullt for oss. Da samler vi oss skatter i himmelen.