Dere sterke helter

«I sterke helter»

som utretter hans befaling» — «I hans tjenere som utretter hans vilje.» Salme 103, 20 og 21.

«Mektig er den skare som utfører hans befaling.» Joel 2, 11. Hvorfor skal det slik usedvanlig stor kraft og makt til for å få gjennomført Guds vilje, for å få utrettet hans befalinger? Er det da så vanskelig? Ja, det er nettopp hva det er! Er da hvert menneske så svakt? Ja, så jammerlig svakt!

De fleste har ikke engang en slik edel trang at de søker en slik veldig kraft som er så absolutt nødvendig for at en slik maddik (larve) av et menneske kan få gjennomført Guds vilje. For den finner på alle måter veldig motstand blant menneskene, ja blant omvendte mennesker.

Man er så vant til å gi etter for omtrent alt mulig, for vinnings skyld, for ærens skyld, for å stå på god fot med de mange, ja av tusenvis av hensyn i alle retninger! Man svikter fort vekk, i smått og stort. —

Just derfor er man, som Ordet sier, en helt — ja en sterk helt — om man i ett og alt gjennomfører Guds vilje og befaling uten noe som helst hensyn til menneskers vilje. Se Gal. 1, 10.

Det sømmer seg å ta hensyn til hva Ordet sier, istedenfor hva menneskene mener, synes, føler og vil. Men det er just dette vi behøver heltemodig kraft til. Og denne store kraft gir Gud gjerne til helhjertede brødre og søstre. Ære være Gud!

Gud søkte i fordums dager etter noen som ville stille seg i gapet, noen som hadde mot og kraft til dette. Men han fant ingen. Hvor betegnende!!!

«Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft!» Ef. 6, 10. Det står i befalings form! Det er altså forbudt å være svak. Og det er helt unødvendig, for Gud selv gir gjerne stor kraft til helhjertede mennesker.

Er du veldig sterk i Herren, broder? Hvis ikke, da se til å bli det! «Hans øyne farer omkring over hele jorden for kraftig å støtte den hvis hjerte er helt (holl. overs: fullkomment) med ham.» 2. Krøn. 16, 9. Altså finnes det ikke én eneste sådan sjel som ikke kraftig blir støttet!!!

Alle de som vedblir å mangle kraft, de vedblir altså også med å ha et delt hjerte.

I Ordspr. 31, 25 står det: «Kraft og verdighet er hennes (brudens) kledebon.» Og vårt kall er jo å være Jesu Kristi brud!

Men det er også noe som heter å være sterk (sta og stri) i seg selv. Vi kan gjøre følgende 3-deling:

I. Sterk i seg selv, og svak i ham — en farlig stilling å være i. —

II. Svak i seg selv, og svak i ham — bare jammer!

III. Svak i seg selv, men sterk i ham — det er Gud velbehagelig, og det er det fullkomne.

I Sal. 92, 11 står det: «Du opphøyer mitt horn som villoksens!» Og i Mika 3, 8: «Men jeg, jeg er full av kraft ved Herrens ånd, og full av rett og styrke, til å vidne . . . om overtredelse og om synd.» Ja, det behøves både kjærlighet til sannhet og rettferdighet, og alt som hellig er, når man skal refse Guds folk for deres synd og ugudelighet, og især når man skal refse deres ledere. Det er stor skam at man ikke har kraft og mot til det.

Men det er betegnende hva et munnhell sier: «Man bør være forsiktig med å «kaste sten når man selv bor i et glasshus.» Et annet munnhell sier: «Pass deg selv, sa Ola til grisen.»

Guds kraft og mot forutsetter helhjertethet, renhet og hellighet. Derfor heter det ikke «åndskraft», men «den Hellige Ånds kraft.»

Det er rett forstått både synd og skam å være svak i Herren! Hvorfor? Fordi det er absolutt helt unødvendig! For Gud har kraft nok å gi, og gir gjerne! Det finnes ingen som helst unnskyldning for å være svak i Gud, selv om man er aldri så jammerlig svak i seg selv. Men å være sterk i seg selv, det er noe ufyselig noe!!!

Du som erkjenner at du er utillatelig svak — rens ditt hjerte og liv! Fatt mot! Bli sterk! Reis deg opp! Ja, bli mandig og sterk! Gå til aksjon! Vær ingen feig usling lenger! Men vokt deg for fremmed ild! Det må jo dreie seg om hellig ild!

La Herrens krafts hellige Ånd gjennomtrenge og fylle ditt rensede hjerte!