Livet

Livet.

Det er bare ett liv. Alt annet er død. Menneskene lever, men de er døde i synder og overtredelser. Ef. 2, 1. 5. Derfor står det formaning om å stå opp fra de døde. Kap. 5, 14.

«Se, jeg har i dag lagt frem for deg livet og det gode, og døden og det onde.» 5. Mos. 30, 15.

Det er bare de som gjør godt, som lever livet, de andre lever døden. Gud hadde gitt oss løfte om livet i Kristus Jesus. 2. Tim. 1, 1. Og det var Jesus som ved evangeliet brakte liv og uforgjengelighet frem for lyset. V. 10. Han kom med det evige liv, som var fra begynnelsen hos Faderen. Det var ved sitt legeme han åpenbarte livet slik at apostlene kunne se og ta på det.

Det var livet apostlene forkynte. Det var ikke bare en lære, men livet. Dette løfte om livet hadde apostlene fått del i. De levde livet, det som var hos Faderen, og de hadde fått samfunn med Faderen og Sønnen. Og nu forkynte de livet for andre, så også de kunne komme inn i det samme samfunn.

Det er ikke teori og kunnskap som gir samfunn, men livet. En kan ikke ligge under for synd og så forkynne livet. En kan tale om livet som kunnskap uten å leve det, men det blir bare lære og talekunst. Å forkynne livet er å ha tro og å ha opplevd. Da er det meningen det skal bli slik som en forkynner.

Livet kan bare bli åpenbart ved et legeme. Enten tjener vårt legeme døden eller livet. Jesu legeme tjente bare livet. Det så ikke forråtnelse. Døden kunne ikke holde det. Heller ikke vårt legeme skal tjene døden. Rom. 6, 19. Frigjort fra synden gir vi vårt legeme som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer, og drives av Guds Ånd. Da tjener vårt legeme livet, og Kristi Ånd, som bruker vårt legeme, skal også levendegjøre det, så det blir likt med hans herlighetslegeme. Rom. 8, 11. Fil. 3, 21. Dette er forskjellen på de som kommer med i opprykkelsen og de som blir tilbake. De som med sitt legeme har tjent livet, kommer med, og de som har tjent døden, blir tilbake.