Å ringeakte det herlige land.

Når det er noe som synes umåtelig stort og herlig for en, da setter man alt inn på å nå det. Men Israels folk ringeaktet det land som fløt med melk og honning, og hvis drueklaser var så utrolig store at 2 mann bar én klase mellom seg på en stang! I Luthers overs. står det forkastet istedenfor ringeaktet.

I deres øyne var dette vidunderlige land ikke verdt en så stor innsats! Ja, de ønsket at de heller var avgått ved døden allerede, vers 2, så de kunne være fritatt for denne inntagelse av dette land.

Nå gjelder det helt korrekt å kunne overføre dette til å gjelde det «land» som vi er kalt til å innta. For oss i dag betyr dette land: Kristuslivet i oss, og tjenesten i menigheten etter livets Ånds lover. Det betyr det overvettes herlige liv og samfunn i Kristus og i menigheten.

Paulus taler om dette «land» når han sier:

«Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsket oss.» Rom. 8, 37. «. . . men overvinne det onde med det gode!» Rom. 12, 21. «Men fredens Gud skal i hast knuse Satan under eders føtter.» Rom. 16, 20. «Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.» 1. Kor. 13, 7. Synd ikke! 1. Kor. 15, 34. «Gud være takk som alltid lar oss vinne seier i Kristus.» 2. Kor. 2, 14. «. . . vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet . . .» 2. Kor. 3, 18. «For vår trengsel som er kortvarig og lett, virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål.» 2. Kor. 4, 17. «Men viser oss i alt som Guds tjenere osv., osv.» 2. Kor. 6, 4. «. . . Og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt!» 2. Kor. 7, 1. «Og Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål forat I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning.» 2. Kor. 9, 8.

Helt overflødig å regne opp mere av alt det som er sagt i den nye pakt, helt overflødig med mere beskrivelse av dette «lands» melk, honning, drueklaser osv. For et land! For et liv! For et samfunn!

Tenk å ringeakte et sådant land, et sådant liv! Å vrake og forkaste og unnvære slik herlighet av pure vantro og ulyst til å ofre alt for å få del i det!!! — — —

Ja, man forakter både Gud og det herlige land han i sin godhet har tilbudt oss.

Gjør ikke du også det, min kjære venn.