Kunnskap - visdom

Kunnskap — Visdom.

Når vi leser i Skriften, så blir vi sterkt formant til å søke visdom. Grunnen til dette er at den er så uhyre nødvendig. Det herligste som finnes er å få Guds visdom inn i sitt hjerte. Visdom har det fortrinn fremfor alt annet at den gjør alt på rett måte. Visdommen er vanskelig å få tak i — den er sjelden — derfor også såre kostbar. Kunnskap derimot er det lett å få mye av. Vi trenger bare å høre for å få kunnskap, og det klare lys, som skinner i menigheten, gir lett adgang til mye av den. Kunnskap får en ved forstandsmessig å ta imot det ord som forkynnes. Imidlertid er det meningen at den kunnskap vi får skal bli oss til visdom. Kunnskapen vi får i hodet skal lides ned i hjertet, og da blir den oss til visdom.

Paulus aktet alt for skarn mot kunnskapen om Kristus. Fil. 3, 9—10. Og det er ved kunnskapen om Kristus at vi har fått alt som tjener til liv og gudsfrykt. 2. Pet. 1, 4. Etter dette skjønner vi at kunnskapen er såre nødvendig. Det er den som skal bli oss til visdom. Når Paulus aktet alt for skarn mot kunnskapen om Kristus, så var det forat han kunne vinne Kristus, og Kristus er blitt oss til visdom fra Gud. 1. Kor. 1, 30. Vi må ha kunnskap om Kristus for å vinne Kristus — Guds visdom.

«Se, Herrens ord har de forkastet; hvor skulle de da ha visdom fra?» Jer. 8, 9. Når Kristus ble Guds visdom, så var det fordi han tok vare på Guds ord — som igjen er det beste uttrykk for Guds vilje. Hadde Kristus bare visst Faderens vilje uten å gjøre den, hadde han aldri blitt Guds visdom. Det var fordi han gjorde Guds ord, at Guds visdom tok legemlig bolig i ham.

Måtte vi aldri forkaste Guds ord! Det er det som blir vår visdom. La oss sørge for at det lys — kunnskap — vi får blir satt ut i livet, da er vi sikre på å få Guds visdom. Da vet vi også at det skal gå oss såre vel. Der hvor stiene møtes, står visdommen. Ordspr. 8, 2—3. Når vi så kommer på valg i livet, så vil visdommen lede oss og føre oss på den rette vei.