Måten å ta det på

Måten å ta det på.

Enhver situasjon kan tas på en slik måte, at jeg alltid bevarer lykken, uansett hvorledes alt og alle arter seg. Hvis jeg har lite å kjøpe for, behøver jeg ikke å beklage det, men kan tvert imot tenke som så: jo mindre fristes jeg til å kjøpe, og jo mindre får jeg å passe på og ha omsorg for, så jeg sparer — frigjør — både tid og krefter.

Og om jeg har mange penger, behøver jeg ikke nødvendigvis ta det på den vanlige, dårlige måten, så jeg ødsler med innkjøp og forbruk til meg selv, eller lagrer penger til meg selv til senere bruk. Jeg kan, tvert imot, ha stor glede og stort gagn av å bruke dem nu på en kristelig måte, så jeg strør ut på alle mine veier Gud til ære og pris.

Å bruke mest mulig til andre, det bringer uavlatelig glede og lykke.

Om en mann hadde lite mat eller bare brød uten noe å ha på skivene, ville dette i seg selv ikke kunne gjøre noe skår i hans lykke. Men misnøyen med det han hadde, og kravet om noe mere og bedre, samt hans onde tanker om dem som har overflod, det ville gjøre ham ulykkelig! —

Det er helt igjennom slik at måten man tar det på — og ikke noe som helst annet — det avgjør det hele. — — —

Enkle, men vidunderlige sannhet!

Troen på Guds fullkomne styrelse, er en veldig hjelp til alltid å ta det på en god måte.

Om du f. eks. ved et veikryss ikke visste hvilken vei du skulle ta for å komme til et møte hvor du skulle tale, og så trakk lodd om hvilken vei du skulle ta og derved kom på et helt annet sted så du i det hele tatt ikke kom på møtet, da ville en blind tro på Guds styrelse hjelpe deg til å ta det på den aller beste måten, nemlig å regne slik: dette var nok en utsøkt Guds styrelse. Han visste det beste. Jeg visste det ikke. Møtet blir sikkert meget bedre nu, idet det kommer frem noe som Gud absolutt ville ha frem — av visse grunner — og som ikke ville være kommet frem om jeg hadde vært der. Ære være Gud! Hvor godt at det er Han som styrer — Han, den allvise og allgode Gud.

La oss si at jeg hadde tenkt å reise til en annen by for å fri til en kvinne en kveld, men kom for sent til toget, og først kunne komme avsted neste kveld. Og når jeg da kom, fikk jeg vite at hun samme dags formiddag var blitt forlovet med en annen. Troen på Guds fullkomne styrelse ville da få meg til å tenke, og fastholde, at hun selvfølgelig ikke passet så godt for meg allikevel, og da er det jo en lykke at jeg således slapp unna. For en sann og god omsorg Gud må ha for meg! Hvor trofast han våker over meg!

Ja, han kommer meg til hjelp der jeg ikke selv forstår mitt eget beste. Evigheten blir nok ikke for lang når jeg skal lovsynge og ære og tilbe ham for alt, slik som det sømmer seg. — — —

Takknemlighet er også et ubeskrivelig stort og vektig bidrag til å ta det hele på gudelig vis, så man alltid under alle omstendigheter kan være lykkelig.

Ja, å være takknemlig for alt, det er i grunnen det samme som alltid å bevare freden og gleden og lykken.

Og grunnvollen for en uavbrutt takknemlighet, er en sann og levende erkjennelse av sin egen ringhet, og av at man derfor ikke med rette har noe å forlange eller kreve.

Det sanne og rette grunnsyn på meg selv, gjør at jeg oppriktig synes at alt mulig er for godt, og for meget, for en slik kar som meg. Følgelig blir jeg stadig dypt takknemlig, glad og helt igjennom tilfreds.

Når noen da f. eks. gjør unnskyldninger for at de har servert deg for lite eller for dårlig, faller det deg like så naturlig som å puste å svare: «Nei, tvert imot! Det er for meget og for godt, ja altfor godt.» Likeså med den lønn man gir deg, og med den behandling du får. —

Jeg skal si det er himmelvid forskjell på måtene å ta en og samme ting på! Og utallige graders forskjell også.

La oss si at potetene er dyre. Det er to hovedmåter å ta dette på, den ene stikk motsatt den andre. Den vanlige måten å ta det på, er jo å beklage seg, og prute, og gi uttrykk for sin misnøye med bonden.

Men saken har jo også en annen side, en riktig trivlig og festlig side. For jo dyrere hans produkter er, desto mere tjener jo han. Tenk, så godt for ham! Så får man jo en gylden anledning til å glede seg med de glade. Og dette er 100 % bibelsk.

Forts. nr. 11