Legemet for Herren

Legemet for Herren.

«Maten er for buken, og buken for maten; og Gud skal gjøre ende på dem begge. Men legemet er ikke for hor, men for Herren, og Herren for legemet; og Gud har oppvakt Herren og skal også oppvekke oss ved sin kraft.» 1. Kor. 6, 3—14.

Vi hører ikke oss selv til, men vi hører Herren til. Rom. 14, 8. Vi må gi ham vårt legeme. Når han blir Herre over vårt legeme, da har han også ansvaret for det. Jesus ga Gud sitt legeme, og Gud oppvakte ham fra de døde, og han skal også oppvekke oss. Der ser vi hvilken fremtid vi har når vi gir Herren vårt legeme.

Det er ikke bare at legemet er for Herren, men Herren er for legemet. Skal Jesus være Herre, så må han også ha et legeme, ellers er han ikke Herre. Menigheten er hans legeme, og hver især av oss er hans lemmer.

Det er mange som mottar Jesus som sonoffer for deres synd og som lege for deres sykdommer og en tilflukt i nøden; men å motta ham som Herre, vil de ikke. Slik er det ytterst få som gir seg til Gud. Nei, de vil bestemme over seg selv, og så vil de ha hjelp når de kommer i nød. Men å si: Herre, Herre uten å gi ham sitt legeme, det er å spotte. Hva er vel maten uten buken? Og hva er buken uten maten? Nei, maten er for buken og buken for maten. Slik er legemet for Herren og Herren for legemet.

«Likesom I altså mottok Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham.» Kol. 2, 6.

Vi får aldri motstand ved å forkynne Jesus som sonoffer, eller som lege, eller en tilflukt i nøden. Nei, motstanden kommer når vi forkynner Jesus som Herre. Da kommer menneskene straks med innvendinger og sier: Vi skal vel ikke fortjene oss himmelen, det er vel ikke våre gjerninger som skal frelse oss, osv. Det viser seg at mennesker som elsker Jesus som døde for dem på Golgata, de hater ham som sto opp for å være Herre. Men uten at vi helliger Jesus Kristus som Herre i våre hjerter, blir det ingen helliggjørelse. 1. Pet. 3, 14. Rom. 6, 22. «For uten helliggjørelse skal ingen se Gud.» Hebr. 12, 14.

«Jeg åpenbarte meg for Abraham, for Isak og for Jakob som den allmektige Gud; men ved mitt navn Herren var jeg ikke kjent av dem.» 2. Mos. 6, 3.

Det var først når han ga loven, at han ble kjent ved sitt navn Herren. «Og Herren steg ned i skyen og stilte seg der hos ham og ropte ut Herrens navn.» 2. Mos. 34, 4—5. Det er som Herre han kan få vist oss sin godhet. Det ser vi på Israels folk. Når Gud fikk være deres Herre, og de var lydige, da var det ingen ende på den velsignelse han førte dem til; men var de ulydige, kom forbannelsen. Israel ville ikke være lydige, men de ville ha Gud som en tilflukt i nøden, presis som Guds folk i dag.

«Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt åsyn, og jeg vil rope ut Herrens navn for ditt åsyn.» 2. Mos. 33, 19.

De som ikke lærer å kjenne Jesus Kristus som Herre, de lærer heller ikke å kjenne hans godhet. Derfor er det om å gjøre å få ført dem som har mottatt Jesus som forsoner, frem til også å motta ham som Herre. Ellers blir det ikke noe nytt liv, men frafall og bare navnkristendom.

«Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme; og det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme; og det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, som virker alt i alle.» 1. Kor. 12, 4—6.

Ånden utdeler nådegavene, men Herren utdeler tjenester. Det må legemer til for å utføre dem. Mottar vi ham som Herre, gir han oss tjenester. Bare da kan vi bli rike i Gud og samle oss skatter i himmelen. Herren er for legemet.

Når det gjelder kraftige virkninger, så kan vi ikke utføre dem med vårt legeme; men vi kan i tro påkalle den allmektige Gud, og han gjør tegn og under.

«Ingen kan si: Jesus er Herre! uten i den Hellige Ånd.» Apostlene måtte bli ikledd kraft fra det høye — bli døpt i den Hellige Ånd — før de kunne være Jesu vidner. Ap. gj. 1, 8. Slik kan heller ikke vi fremstille våre legemer og si at Jesus er Herre, uten i den Hellige Ånd. Først når en gir Jesus sitt legeme og mottar ham som Herre, blir en et heloffer. Som heloffer på hans alter døper han oss i den Hellige Ånd og ild. Da hører vi ikke oss selv til lenger, men vi har mottatt Jesus som Herre. Han skal i den kommende tid vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss. Ef. 2, 7.