Innseglet - pantet

Innseglet — pantet.

«I ham har I og, da I var kommet til troen, fått til innsegl den Hellige Ånd, som var oss lovt, han som er pantet på vår arv til eiendomsfolkets forløsning, hans herlighet til pris.» Ef. 1, 13—14.

Vi har fått arverett og er Kristi medarvinger, men det er jo først ved forløsningen vi tar arven i besittelse. Som en sikkerhet på vår arverett har vi fått den Hellige Ånd som pant. Den som har fått pant, han har fått sikkerhet for sine rettigheter. Slik har vi også fått den Hellige Ånd til innsegl.

Det er ikke meningen at vi skal leve i tvil og usikkerhet om vi er arveberettiget. Men du er kanskje usikker om du har fått pantet og er beseglet? Når Jesus lover disiplene å sende dem den Hellige Ånd, så sier han også hva den skal gjøre. Den skal veilede oss til hele sannheten. Han skal herliggjøre Jesus for oss. Han skal minne oss om det Jesus har sagt, og de kommende ting skal han forkynne oss. Joh. 14, 26, og 16, 13—14.

Er vi meddelaktig i dette Åndens arbeide med oss, så har vi pantet. Ved lydighet får vi det og bevarer det. I forbindelse med en hel del formaninger står det:

«Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som I har fått til innsegl til forløsningens dag!» Ef. 4, 30.

Åndens arbeide med oss er helliggjørelse. 2. Tess. 2, 13. Han minner oss for at vi kan renses ifra all besmittelse. Derfor alle disse formaninger. Er vi trege, gjør vi den Hellige Ånd sorg, og er vi ulydige, kan vi miste pantet. Da har vi også mistet arveretten.

Mange har mistet disse minnelsene og denne undervisning av den Hellige Ånd. Vanskelighetene kommer jo for at vi skal få del i en dypere renselse. Men de fleste glemmer det de er kalt til og lever for, og istedenfor ved vanskeligheten å bli renset, så besmittes de f. eks. av bitterhet og bekymring. Men har de da glemt bort sitt kall? De var jo utvalgte til å være hellige og ulastelige for hans åsyn. Ef. 1, 4.

Hvem glemmer vel bort det de skal utdannes til? Skal de bli ingeniører, hvem glemmer vel det i vanskelighetene? Nei, alt går jo ut på det i livet. Hvem glemmer vel at han skal bygge et hus? Nei, har han bestemt seg for det, så lever han for det til han får det ferdig. Slik og med den som har mottatt utvelgelsen til å bli hellig og ulastelig for hans åsyn. Når han kommer i vanskeligheter, så glemmer han ikke hva han lever for. Nei, Ånden som han har fått til pant, minner ham og lærer ham og forherliger Jesus for ham. Det er sikkerheten for arveretten. For vi løper jo ikke på det uvisse.

De som ikke har oppgitt alt, de lever for det jordiske også. De har ikke fått pantet og har ikke disse minnelsene. I vanskeligheten og travelheten blir det borte for dem at de skulle være ulastelige. Dermed blir det synd på synd. Etterpå, når de får dårlig samvittighet, ber de til Jesus for å få sin synd utslettet. Det er jo ikke noe fremadskridende liv eller helliggjørelse. Slike har ikke fått sikkerhet for sitt barnekår, og de lever da også stadig på det uvisse. Det er tvil og motløshet, og så noen oppløftende troesstunder inniblant. De er som en kasteball i anfektelser.

Du må sørge for å få pantet på din arv. Det får du når du har oppgitt alt, så du lever bare for ditt himmelske kall og jager etter helliggjørelse. Da skal du kjenne dette Åndens arbeide med deg. Du skal få denne visshet i troen som fyller deg med bare glede i alle hånde fristelser, inntil eiendomsfolkets forløsning.