Duelig i troen.

Når Paulus skriver om de siste vanskelige tider, nevner han noen som lærer og aldri kommer til sannhets erkjennelse. 2. Tim. 3, 7.

Vi ser det går godt an å lære andre, men likevel forkaste sannheten om seg selv. Det står at disse er uduelige i troen v. 8. Fordi sannheten ikke har fått gjort sin gjerning i dem selv, er det de lærer, ikke sannhets skarpe ord, men historier og talemåter. Deres tale kan derfor heller ikke virke frigjørende på sjeler som elsker sannheten.

Slik var det ikke med Timoteus. V. 10. Han hadde etterfulgt Paulus’ lære, hans ferd, hans forsett, tro, langmodighet, kjærlighet, tålmodighet osv. Det hadde han ikke fått gjennomført på en dag, men som en ekte sønn i troen, så elsket han sannheten om seg selv. Han var klar over at det ikke bodde noe godt i hans kjød. Han så hvorledes Paulus etterfulgte Kristus, og fordi han elsket sannhet, så tok han imot ordet om korset, og det ble en kraft i ham som åpenbarte deres uforstand, de som sto sannheten imot.

Satans arbeide er å få oss rike i oss selv slik at vi ikke blir mottagelige for Guds virkninger fra stund til stund. Gud er sannhet, og hvor hans lys får slippe til, der blir synd og selvliv bragt frem i dagen og dømt, og det blir en iboende kraft og dom mot all ugudelighet. Kan Satan få forhindret dette arbeide, da blir livet fruktløst og forgjeves. Det kan han ved å få vårt sinn opptatt med alt utenom det å søke først Guds rike og hans rettferdighet.

Kristus kom ikke for å nyte, men for å gjøre Guds vilje, idet han ga seg selv som et offer. Ef. 5, 2. Dette er også Guds vilje med oss, alltid våken når hans lys skinner på selvlivet og i lydighet gi det hen i døden. Slikt et liv er ikke for mennesker som er rike og mette i seg selv, men for fattige og umyndige som kjenner sitt behov etter frelse. Himlenes rike og Kristi dyder er deres eiendom nu i tiden og i all evighet. Gud gi meg og oss alle alltid å være blant disse.