Førstefødselsretten

Førstefødselsretten.

«At ikke noen er en horkarl eller en vanhellig som Esau, som for en eneste rett mat solgte sin førstefødselsrett. I vet jo at han og senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist — for han fant ikke rum for bot — enda han søkte den med tårer.» Hebr. 12, 16—17.

En skulle tro at det var fromt av Esau å gi avkall på sin førstefødselsrett. Men han betegnes som vanhellig fordi han solgte den. Derved ringeaktet han den.

Vi har store løfter i Kristus. Det er løfter om å få en rik inngang i Guds rike, om å bli konger og prester, om å sitte med Jesus på hans trone osv. Dette er jo store ting, og mange kristne mener å være ydmyke ved å gi avkall på den herligheten. En hører det blir sagt: Jeg er fornøyd bare jeg kommer innenfor dørterskelen og kan bli frelst som røveren på korset.

Disse tilsynelatende ydmyke kristne feller ofte dom over dem som tror på løftene, og som gjør som Peter skriver: «Legg enn mere vinn på å gjøre eders kall og utvelgelse fast.» 2. Pet. 1, 10—11.

Når det var for sent, våknet Esau, men han kunne ikke forandre på det, selv om han søkte det med tårer. Slik var det og med de dårlige jomfruer, og slik blir det også med disse så tilsynelatende fromme og ydmyke kristne.

Esau tok den glede som var for øyeblikket, og levet ikke i tro på sin utvelgelse og sitt kall. Slik gjør også hyklerne det. De vil ikke ta opp det kors som skal gjøre dem til konger og prester. De er vanhellige og besmitter seg med verden. Det blir det samme som å forakte sitt kall, og dermed forakter de Gud som har kalt dem og gitt løftene.

Jesus sier: Den som elsker far eller mor, sønn eller datter mere enn meg, er meg ikke verd, og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verd. Matt. 10, 37—38.

Vi må være Jesus verd om han skal oppfylle sine løfter på oss og få sin vei med oss. Når en regner seg selv så ringe at en ikke er Jesus verd, så er det et bedrag. Det finnes ikke et menneske som er for ringe til å være Jesus verd; men om du akter Jesus ringe, da er du ham ikke verd. Det er det de gjør som elsker far eller mor, sønn eller datter mere enn Jesus. Og den som ikke vil fornekte seg selv for å følge Jesus, han akter sine lyster høyere enn ham. Det blir en fryktelig ringeakt for Jesus. En slik er ham selvfølgelig ikke verd.

Hyklerne later som om de akter Jesus så veldig høyt at de er for ringe til å kunne følge ham og bli ham lik! men hadde de aktet ham så høyt, så hadde de trodd på hans løfter, som Peter da han fikk se seg som en syndig mann, og Jesus ba ham å følge seg. Han sto opp og forlot alt og fulgte Jesus. Han var ham verd.