Guds ord.

I Salme 119, 9 står det: «Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt ord.» Og i vers 105: «Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.»

Vi ser at det er bare Guds ord som kan bevare oss på veien. Alle andre lærdommer fører på avveier.

Det er mange som leser Guds ord, men som allikevel farer vill bort fra Guds vei. Men det var ikke ved å lese Guds ord vi holdt vår sti ren, det var ved å holde oss etter det. Alle mennesker har ord de holder seg etter, men det er ikke Guds ord. På hjertets tavle står det nedskrevet mange ord. Det kan være ord man har lest i bøker eller hørt av en psykolog eller andre, og dette har satt seg fast i hjertet og står der som avgjørende ord i de forskjellige situasjoner.

Det står skrevet at vi er Guds akerland, la oss derfor vokte oss så vi ikke blir noen andres akerland. Det er fort gjort å motta ord som høres bra og riktige ut, men som kan bli til stort hinder i løpet og skape tvil og uvisshet. La Guds ord bli vår rettesnor i alt, så skal våre stier bli rette.

Vi vil merke at når vi fremholder Guds ord, finner vi motsigelse alle vegne. Det er tankebygninger og fremmede lærdommer man holder seg til over alt. Det ligger nær til i dette kaos og la seg besnære litt av denne vantroens tankegang, men la oss holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp og vår tro. La oss ved ord og gjerninger forkynne Guds evangelium på hvert sted. Ja, lovet være Gud for hans hellige ord, det skal, tross alle motstanderes selvsikre tale om at det ikke går, gå i oppfyllelse på oss om vi er tro inntil enden.