Hellig alvor.

Med Guds profeter i den gamle pakt fulgte det et hellig alvor. De sto frem for Israels folk fulle av Herrens Ånd og forkynte det Gud befalte dem å tale. De sto for Guds åsyn, derfor var deres tale alvorlig. Deres budskap til folket var at de måtte omvende seg fra sin dårlige ferd, ellers ville Guds vrede komme over dem. De sa: «Så sier Herren!»

Jesus Kristus var i all sin ferd og i all sin tale preget av det samme hellige alvor. Det står om ham i Es. 11, 2: «Og Herrens Ånd skal hvile over ham, visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham.»

Denne samme Kristi Ånd hviler i dag over menigheten, og når vi kommer sammen til møter og stevner, kjenner vi at Ordet kløver og skiller, for det blir forkynt i Ånds og krafts bevis.

La oss være inderlig takknemlige for at frykt og hellig alvor preger våre sammenkomster. Hele verden er full av ugudelig løssluppenhet, men la oss nedbe gudsfrykt og hellighet i oss og iblant oss, så aldri den lettferdige ånd får innpass i vår midte. La oss ikke være lunkne i vår iver, men brennende i ånden og tjene Herren. Da vil et hellig alvor alltid bevare oss i liv og lære.