Hedre hverandre

Hedre hverandre.

I Rom. 12, 10 oppfordres vi til å kappes om dette. Ytelsen i denne edle kappestrid øker med kjennskapet til all den herlighet som bor i hvert lem på Kristi legeme. Guds kunnskap om mitt kjød hvor det ikke bor noe godt, tilskynder meg å ydmyke meg under alle de andre, så jeg i hjertets innerste akter disse høyere.

De som arbeider i tale og lære, skal aktes dobbelt ære verd. 1. Tim. 5, 17. Guds medarbeidere fører de utvalgte til all fylde av godhet, til tålmodighet og tro under alle trengsler, fremgang og glede i troen og kjærlighet til hverandre og alle, ja i det hele tatt til lydighet mot evangeliet. Rom. 15, 14—16; 2. Tess. 1, 3—4; Rom. 1, 5. De fornedrer gjerne seg selv og går med glede under dem som de skal føre frem i Kristus til heder, ære og ros. 2. Kor. 12, 15. De skal skinne som stjerner evinnelig. Dan. 12, 3.

Samtlige lemmer vet at alt de har, er mottatt ved tro fra hodet, ytterst få direkte, de fleste gjennom de andre som mellomledd. 1. Kor. 4, 6—7. Av den grunn ikler alle seg ydmykhet mot hverandre, også de gode hyrder mot lammene og fårene, som de endog føder og vokter. 1. Pet. 5, 2—5. Disse prydes i evigheten med ærens uvisnelige krans. O, hvor vår arv — her i tiden — er rik på fylde av nåde og sannhet i de hellige. Ef. 1, 18.

Vi blir fullkommen til ett som Faderen og Sønnen, når kjødet med dets lyster og begjæringer som er årsak til all splid, blir gjort maktesløst ved korset. Jesus gir også oss den herlighet han fikk av sin Far.

Guds nåde er i seg selv særdeles prisverdig. Dens heder, ære og ros forskjønnes med jubellovprisning, forat dens virkninger fører til slike vidunderlige kjensgjerninger i menneskene. All endelig ære tilhører i tid og evighet Faderen og Lammet, som ved deres miskunnhet, visdom og nåde maktet å omskape og forvandle oss mennesker og gi oss guddommelig natur.