Omvendelse - født på ny

Omvendelse — Født på ny.

Når Gud drar et menneske til seg, og det omvender seg, da er det normalt at det også gjenfødes. Det er ved sitt ord Gud føder på nytt. Er omvendelsen full og hel, så er Gud på sin side trofast og rettferdig så han mangfoldig forlater synden, og renser fra all urettferdighet. Es. 55, 7 og 1. Joh. 1, 9.

Hvis ikke omvendelsen er i oppriktighet og av et helt hjerte, skjer det ingen gjenfødelse, og man blir nærmest i klasse med: «av døpte vrimler land og strand, men hvor er troens brann?» En omvendelse som ikke fører til gjenfødelse, er likeså mangelfull som en tohjulskjerre som har mistet sitt ene hjul. Fordi drågene støer, kan den nok komme litt frem, men den tåler ingen belastning.

Men den som er blitt gjenfødt, har fått kjærlighetens brann i sitt hjerte og tror alt, håper alt, tåler alt og utholder alt. Gud gjør et fullkomment verk med den som omvender seg. Han tilgir og renser fra alle syndige gjerninger, føder på nytt ved sitt sannhets ord, og gir et levende håp inn i hjertet. Slik rustet er det at en ikke behøver å falle. Når det allikevel hender at en glir ut i sløvhet og «treller og strir og ei annerledes blir», så kommer det av svik. På det grunnlag en hadde gitt seg til Gud og i det standpunkt en hadde inntatt for Guds sak i disse ting, er det foregått et frafall inne i hjertet. En er blitt forherdet ved syndens svik. Hebr. 3, 13.

En kan nok fortsette som før, og det utvortes er i orden, men omvendelsens frukt, som er gjenfødelsens levende håp og den derav følgende seier over synden, mangler.

Det er noe usigelig stort å være født av Gud, da gjør en rettferdighet, og synden får ikke noe innpass i livet. En har fått rett til å være sønn i huset, og skal aldri mere gå ut derfra. En er trygget for tid og evighet. Velsignede omvendelse og fødsel.